Japansk kjempesalamander (Andrias japonicus) er en salamander som kun finnes i Japan. Den blir skikkelig stor, og fullvoksne individer kan bli rundt 1,5 meter lange! Vekten ligger da typisk på rundt 25 kg. Japansk kjempesalamander bor i bekker og elver, og lever hele livet sitt her – selv etter fullført metaforfose (i motsetning til de fleste andre salamandere).
Noe av det kule med japanske kjempesalamandere er ikke bare størrelsen, men også deres vanvittig lange liv. De har veldig lavt stoffskifte ettersom de bor i kaldt vann, og man vet med sikkerhet at de kan bli i alle fall 70 til 80 år, og noen mener til og med at de kan bli over 100 år gamle.
Japansk kjempesalamander har variabel fargedrakt innenfor brunskalaen. Som du ser på bildet over kan individer fra samme populasjon ha store variasjoner, hvor den ene er helt lys, mens den andre er sjokoladebrun.
Hva spiser japansk kjempesalamander
Japansk kjempesalamander spiser det meste som får plass i munnen dens, men i praksis består dietten mest av frosk. Likevel, er det småfisk, krabber, ormer, andre salamandere, eller kreps i bekken, er den alt annet enn kresen! Den kan også godt spise små pattedyr som mus og andre gnagere som er ved bekken for å drikke. Arten jakter kun om natten.
Hvor lever japansk kjempesalamander
Japansk kjempesalamander lever kun sørvest på Honshu-øya i Japan, noe som vil si i prefekturene rundt kjente steder om Hiroshima og Kyoto. De lever altså i både bekker og elver der, og trives i kaldt og rennende vann.
Arten trives best i bekker og elver med mye strøm. Siden de mangler gjeller som voksne er de helt avhengige av oksygenrikt vann, som da fører til at de ofte oppholder seg for eksempel tett i nærheten av en liten foss eller naturlige strømninger i bekken. Den fikserer oksygen via huden sin, så jo mer oksygenrikt vann som renner over huden, jo mer luft får den.
Truslene mot japansk kjempesalamander
Som mange amfibier, er japansk kjempesalamander regnet som truet, og er per 2026 satt som Sårbar (VU) på Rødlisten. Habitattap som følge av menneskelig påvirkning er den største trusselen. Mange småbekker og elver har betong langs elvekanten, noe som fører til problemer med å finne gode områder for salamanderen. Det er også et stort problem med fysiske hindringer som stopper dem fra å reise opp og ned elver, som kunstige fosser og stryk i betong som har vært laget for å begrense vannstrømmen i et parti i elva.
I motsetning til veldig mange andre trege dyr, har ikke japansk kjempesalamander noen naturlige fiender.