Villkamel (Camelus ferus) er et utrolig spesielt dyr. De holder til i ørkenområder i Kina og Mongolia, og man regner med at det er så få som 600 invidier igjen i Kina, og knappe 450 i Mongolia. Dette gjør dem til en av de mest utrydningstruede pattedyrene på hele planeten, men det er ikke bare det som gjør de så spesielle.
Villkameler er nemlig antatt å være det eneste landpattedyret som er i stand til å drikke vann som inneholder mer salt enn vannet i havet, og dette til tross for at de bor tusenvis av kilometer fra kysten. Ingen ferskvann tilgjenglig? Ikke noe problem – kamelene kan fint drikke saltvann uten noen negative konsekvenser.
Hvordan saltvann vanligvis påvirker dyr
Normalt tåler ikke dyr å drikke saltvann spesielt godt. Dette er fordi nyrene skiller ut saltet via urin, og når vi mennesker eller andre dyr (som ikke er villkameler) drikker saltvann, vil ikke nyrene klare å skille ut nok salt uten å trenge mer vann. Nyrene klarer rett og slett ikke å gjøre urinen mer konsentert enn saltvannet allerede er, men trenger derimot mer vann, og går på et netto vanntap. I praksis vil man skille ut mer vann via urinen enn man får i seg om man drikker saltvann. Dette vil føre til skader på nyrene, og det blir raskt alvorlig og kan gi nyresvikt.
For å gjøre saken ennå verre vil mangelen på vann trekke vann ut av cellene gjennom osmose, som fører til cellulær dehydrering. Da begynner man å bli ordentlig dehydrert, noe som kan være direkte farlig for de fleste dyr. Kanskje høres ikke cellulær dehydrering så farlig ut, men i praksis kan det føre til at celler begynner å dø, og da er veien kort for alvorlige konsekvenser. Heldigvis slipper villkameler å bekymre seg over dette.
Forskere er ikke sikre på akkurat hvordan villkameler kan tåle saltvann
Til tross for at det er velkjent at villkameler tåler å drikke vann som er saltere enn saltvann, er det ingen som har noen god forklaring på nøyaktig hvordan de får det til. Som andre kameler har villkameler ovalformede blodceller som gjør de motstandsdyktige mot osmotisk stress forårsaket fra dehydrering. Dette gjør dessuten at de tåler å hydrere raskt igjen, og er noe grunnen til at kameler kan drikke opptil 200 liter vann på under 3 minutter. Cellene deres er rett og slett utviklet for å tåle raskt tap og inntak av vann på en helt annen måte enn våre egne.
Men dette forklarer fortsatt ikke hvorfor villkameler kan drikke saltvann. De ovalformede blodcellene er nemlig noe alle kameler har til felles, men det er likevel kun villkamelen som tåler å drikke rent saltvann. Ikke overraskende mangler det forskning på arten. De bor i svært utilgjengelige områder i Kina og Mongolia, er ekstremt sjeldne, og er absolutt ikke enkle å forske på.
Alt vi nysgjerrige sjeler kan gjøre er å håpe at forskere kommer til å finne en løsning på mysteriet i fremtiden!
Derfor må villkameler drikke saltvann
Men hvorfor trenger egentlig villkameler å drikke saltvann når de bor langt inne i ørkenen, tusenvis av kilometer fra havet? Ville villkameler har tross alt aldri sett havet, og kommer aldri til å være i nærheten av det engang.
I ørkenen er det naturligvis få drikkevannskilder, og de få som er tilgjengelige har et naturlig høyt saltinnhold. Det meste av vannet er brakkvann eller til og med salt nok til å regnes som rent saltvann. Saltet i seg selv kommer fra saltmineraler i fjell og sediment som løser seg opp i vannet. Oaser i habitatet til villkamelen er stort sett rester fra eldgamle sjøer. Da disse forsvant ble det over tid formet mineraler som halitt og gips, som begge har høyt innhold av salter. Når det omsider regner i ørkenen, og oasene fylles opp, vil mineralene raskt gjøre vannet salt.
Om vinteren løser villkamelen vannproblemet sitt på en litt annen måte, for den kan nemlig spise snø for å få i seg væske. Igjen er dette en relativt unik egenskap i dyreriket, for det å smelte snø i kroppen krever naturligvis mye energi. Heller ikke her har man noen fullgod forklaring på hvordan den får det til.
Villkamel og baktriakamel er to ulike arter
Når man leser om villkamel er det viktig å huske at villkamel og baktriakamel (Camelus bactrianus) er to ulike arter; genmateriale har vist at de har omtrent 2 % ulikt DNA. Dette høres kanskje ikke all verdens ut, men det er heller ikke langt ifra de 5 % forskjellene som finnes mellom oss mennesker og sjimpanser. Studier har vist at villkamel og baktriakamel har skilt lag for et sted mellom 700 000 og 1,1 millioner år siden.
Det er for øvrig en del forvirring rundt navnene, og villkamelen Camelus ferus kalles for både villkamel og vill baktriakamel, og har samme problemstilling på engelsk hvor arten kalles for Wild Bactrian camel. Til tross for like og forvirrende navn regnes villkamel altså som en helt egen art, og ikke en vill ikke-domestisert variant av baktriakamel.
Artene har også tydelige morfologiske ulikheter, og det er mulig å se om det er snakk om villkamel eller baktriakamel fra et bilde. Villkamelen har mindre, pyramideformede pukler, mindre kropp, tynnere ben og flatere hodeskalle enn baktriakamel.
I dag regnes villkamel som kritisk truet (CR) av IUCN sin rødliste, noe som betyr at den er i akutt fare for å bli utryddet. Det er flere aktører som prøver å bevare kamelen, men den møter også på utfordringer som følge av habitattap for gruver, færre tilgjengelige vannkilder og tap som følge av å bli jaktet på.