Albinisme er en genetisk tilstand som gjør at en organsime ikke produserer fargespigmenter. Dette kan ramme både mennesker, dyr, sopp og planter. En organisme som har albinisme sies å være albino.
Man får albinisme via defekte gener som ikke klarer å kode for fargepigmenter på vanlig måte, og det er derfor i mange tilfeller arvelig. Det er ikke én genfeil som fører til albinisme, men det finnes flere ulike gener som kan gi trøbbel med pigmentproduksjon. Siden det er genetisk, betyr det at man fødes med albinisme, og det er ikke noe som kan du opp senere i livet hvis man ikke fødes med det.
Den vanligste varianten av albinisme hos mennesker og dyr kommer fra en genfeil i produksjon av tyrosinase. Denne genfeilen er recessivt arvelig, så de med kun én utgave av genet får ingen utslag. Først når man får genfeilen på begge variantene (arvet fra både far og mor), blir avkommet albino.
Dette har dyreoppdrettere brukt til sin fordel, da de kan avle to dyr med albinisme for å skape avkom som er garantert albino. Dette skjer i stort omfang med akvariefisk, reptiler og til og med fugler.
Albinisme hos dyr
Alle virveldyr kan få albinisme, og for mange dyr kan man få veldig spesielle resultater som fanger oppmerksomheten til de som ser dyret. Dette ser man for eksempel relativt ofte når det observeres elg (Alces alces) med albinisme – da blir det full ståhei i media om disse albinodyrene.
Hos dyr er det fargepigmentet melanin som skaper farger, så individer med albinisme mangler da ett eller flere gener som brukes for å kode en del av melaninproduksjonen.
Noen arter har tilsynelatende større sjanse for å få albinisme enn andre. Dette kan skyldes at det for eksempel er flere bærere av disse recessive genene i populasjonen hos disse dyrene, så sjansen for at man får avkom med to utgaver av genet er større hos noen arter/populasjoner enn andre. Det kan også være andre forklaringer på hvorfor noen arter tilsynelatende har høyere risiko for albinisme.
Albinisme hos planter
Albinisme hos planter er ganske forskjellig fra hos dyr, for planter får ikke fargen sin fra melanin. Isteden får grønnfargen fra klorofyll, mens de andre fargene (for eksempel til selve blomsten) kommer fra stoffer som heter karotenoider og antocyaniner. Planter kan likevel komme i albinovariant; om de to sistnevnte mangler kan man få planter med helt hvite blomster, men normal grønnfarge. Disse kan klare seg godt.
Om planten får albinisme i form av at den ikke klarer å produsere klorofyll, er det verre for den. Da kan den nemlig ikke lage sin egen energi fra sollys, og vil som regel dø innen kort tid.
Noen planter mangler klorofyll, men får energien sin på en annen måte som parasittisme, og vil derfor være en slags naturlig albinoplante. Dette kan man se i norsk natur hos planten vaniljerot (Monotropa hypopitys).
Albinisme hos sopp
Albinisme hos sopp er mer lignende hos dyr enn hos planter, da sopp igjen har melanin. Det er relativt vanlig at sopp har albinisme, og flere av de vanligste matsoppene kan komme i albinovarianter. Dette gjelder kjente og kjære sopp som kantarell (Cantharellus cibarius) eller rød fluesopp (Amanita muscaria). Det regnes som helt ufarlig å spise matsopp som kommer i albinovariant, men det gjør dem jo også vanskeligere å identifisere.