Hoggorm (Vipera berus) er én av tre slangearter i Norge, og den eneste som har giftbitt. Man regner hoggorm som en vanlig art som man kan treffe på i nesten hele Norge, med unntak av de aller nordligste områdene våre.
Til tross for at hoggormen er giftig, er den i praksis ikke en stor trussel for oss mennesker. Man regner med at gjennomsnittlig én person dør per 10 år som følge av hoggormbitt. Til sammenligning dør omtrent 15 ganger så mange av vepsestikk (15 dødsfall per 10 år), mens det er over 1 000 ganger så mange som dør i trafikken (ca. 1 100 per tiår).
Hoggormens utseende
Hoggorm ser ut som en typisk slange, og blir mellom 60 og 70 centimeter lange som voksne. Da vil de veie rundt 150 til 200 gram, og regnes for å være nokså kraftige slanger. De vanlige variantene har et klassisk sort eller mørkt sikksakkmønster over ryggen, og dette er et tydelig tegn på at du har funnet hoggorm her i Norge.
Selv om hoggorm flest er grå med sort sikksakkmønster, er det faktisk en del variasjon i utseende. Slanger, og spesielt hannene, har en tendens til å ha genetiske mutasjoner som gir ulike endringer i utseende, og det finnes derfor både mønster- og fargevarianter av hoggorm som skiller seg nokså kraftig fra det forventede utseende. Hoggorm er faktisk en veldig variabel art. Nedenfor er noen av de vanligste og interessante variantene du kan finne i norsk natur.
Sort hoggorm
Det finnes hoggorm som er så godt som helt sorte. Disse har en genetisk mutasjon som gjør alle fargepigmentene helt mørke, og dette kalles for melanisme. I praksis kan man se på det som det omvendte av albinisme.
Man regner med at sort hoggorm har blitt mer og mer vanlig de siste tiårene, og i dag regner man det ikke som spesielt sjeldent å se en sort hoggorm lenger.
Det kan tenkes at sorte hoggorm har en fordel sammenlignet med vanlig hoggorm ved at sort hoggorm kan absorbere mer varme enn de normalfargede variantene. Denne fordelen kan tenkes å være pådriver for at den sorte varianten sprer seg. Samtidig er det også slik at sort hoggorm trolig er enklere å oppdage for byttedyr som rovfugler, så det er ikke bare fordeler med denne fargedrakten.
Skille sort hoggorm fra buorm
Det kan være litt vanskelig å skille en sort (melanistisk) hoggorm fra en buorm (Natrix natrix), da disse også ofte kan være veldig mørke. En normal buorm vil derimot ha en gul flekk omtrent der hvor vi ville sett for oss at nakken begynte. Den er også «lang og tynn», mens hoggormen sin kropp er «kort og tjukk». Melanistisk hoggorm vil også ha ha en hvit stripe langs kjeven (da dette området ikke har fargepigmenter); se bildet over.
Dersom du kommer nærme nok kan du dessuten se at buormen har runde pupiller som dekker nesten hele øyet, mens hoggorm har smale, vertikale pupiller. Også atferden er ulik, og buormen vil alltid prøve å stikke av, mens hoggormen også kan gå i angrepsposisjon hvor den hever hodet for å gjøre seg klar til å hugge.
Ellers må det også nevnes at også både slettsnok (Coronella austriaca) og buorm også kan være melanistiske, og dermed ha helt sort farge på kroppen. Da kan det være litt mer krevende å skille dem.
Blå hoggorm
I det siste har det også begynt å dukke opp blå hoggorm her i Norge! Disse er på 2026 kun funnet i Østfold, men har økt i omfang fra kun noen få observasjoner for et par år siden, til å bli mer vanlige. Blå hoggorm har det samme sikksakkmønsteret som vanlig hoggorm, men den grå delen er altså da helt turkisblå.
Typisk ser de knallblå ut rett etter hamskifte, før blåfargen gradvis blir mindre synlig (men den er der hele tiden). Når det er en stund til hamskiftet kan blåfargen være nesten litt metallisk blå, og dermed ikke være så veldig ulik fra normal grå variant, selv om den vil ha et blått skjær over seg.
Det ser ut til at en del hoggorm starter livet som normale, grå hoggorm, og blir blå med alderen, noe som er interessant, da dette kan tyde på at det ikke kun skyldes én enkelt fargemutasjon. Det er også verdt å merke seg at selv om blå hoggorm er sjeldent i Norge, er det ikke direkte sjeldent i en global sammenheng. Det regnes som en relativt godt kjent fargevariant.
Det skal også nevnes at det finnes lilla hoggorm som har en tydelig lillafarge istedenfor blåfarge. Dette er kun observert noen få ganger her i Norge, så det er trolig kun snakk om noen få individer som har denne varianten.
Brun hoggorm
Brun hoggorm er en ganske vanlig fargevariant. Denne har rett og slett brun pigmentering der de vanligvis har grå pigmentering. Ellers er mønsteret helt likt.
Hvit hoggorm
Hoggorm kan være nesten helt hvit, og dette skyldes albinisme. Dette regnes som en veldig sjelden variant. Hos albinovariantene kan det være vanskelig å bestemme arten fra mønster alene, da sikksakkmønsteret ofte er veldig utydelig.
Hva spiser hoggorm?
Hoggorm spiser smågnagere som mus og lignende, samt frosker, firfisler og stålorm den kommer over. Mus er den viktigste føden for noske hoggorm.
Hvis den får mulighet tar den gjerne også både fugler, fuglunger og egg, men dette er mer sjeldent, da det naturligvis er vanskeligere å få tak i disse for hoggormen.
Hoggorm kan både jakte byttet ved å følge luktsporet til byttedyret sitt, eller bare sitte helt i ro og vente på at et byttedyr tilfeldigvis kommer gående forbi. Når den hogger til sprøyter den gift inn i byttet sitt, og dette dør i løpet av noen få minutter. Da kan hoggormen sluke det helt.
Er hoggorm fredet?
Hoggormen regnes som en fredet art, på lik linje med alle andre ville dyr. Den har en generell fredning i viltloven, hvor alle ville dyr fredes med mindre det er spesifikke unntak (som f.eks. ved jakt).
Så hoggormen er fredet, og det er ulovlig å drepe den. Det er likevel helt greit å fange den inn og flytte den dersom den oppholder seg på en dum plassering, som i hager, på campingplasser eller lignende. Da kan man fange den i en boks, kjøre den noen kilometer vekk, og sette den ut i et egnet område.
Denne generelle fredningen betyr også at hoggorm ikke har noe «større» fredning enn vanlige dyr som ikke jaktes på, som for eksempel piggsvin, stålorm, kjøttmeis, lemen, firfisler eller flaggermus.