Mårhund (Nyctereutes procyonoides) er et dyr i hundefamilien som ved første øyekast kan ligne litt på en vaskebjørn (Procyon lotor). Arten hører naturlig til i Russland, Kina og landene i nærheten i det fjerne Østen, men har også etablert seg i Europa de siste hundre årene. Det er også en liten bestand av mårhund her i Norge, nord for Trondheim.
Størrelsen til mårhunden kan omtrent sammenlignes med en rødrev (Vulpes vulpes) med en vekt på et sted mellom 5 og 10 kg. Utseende ligner litt på en krysning mellom en grevling og vaskebjørn, men den er ikke i slekt med noen av disse.
Mårhund regnes som en svært sky art, og man vet derfor ikke all verdens om den. Man trodde lenge at den var nattaktiv, men nå er det en del ting som tyder på at den kanskje ikke er det likevel, men heller jakter om dagen, bare at vi mennesker sjelden får det med oss.
Hvordan mårhunden lever
Mårhunden er en art som er knyttet til vann som bekker og elver, og liker seg best i kratt og tette områder i nærheten av vannet. Den er en god svømmer, og søker typisk etter mat langs vannkanten. Den klarer seg i alle slags vannhabitat, og det spiller ingen rolle for den om den holder til i nærheten av ferskvann eller saltvann så lenge tilgangen til mat er god nok.
Mårhunder lever parvis, og dyrene holder sammen livet ut. Begge foreldrene hjelper til med å oppdra ungene, som forlater flokken for å etablere seg selv etter 9 til 11 måneder etter fødsel.
På vinteren går mårhunden i vintersøvn (som brunbjørner), noe som er unikt for hundedyr. Da spiser de seg ekstra fete på høsten før de legger seg for vinteren. Par går i hi sammen, og våkner på våren når det begynner å liv i naturen igjen. Trolig hadde de ikke kunnet overlevd i kaldt klima uten denne vintersøvnen, da det er lite tilgang til byttedyr for dem på vinterhalvåret.
Selv om mårhunden er et rovdyr, er den også et byttedyr for større dyr som ulv (Canis lupus), gaupe (Lynx lynx) eller bjørn (Ursus arctos).
Hva spiser mårhunden
Mårhunden er en skikkelig alteter som tar det meste som får plass i munnen dens. Den tar alt av smådyr den kommer over, og er spesialist på å spise egg og fugleunger fra fugler som hekker ved vannet. Dette er selvsagt et problem, da det finnes mange sårbare fugler som hekker i våtmarksområder. Da er det ikke spesielt populært når mårhunden spiser egg og fuglunger.
Ellers kan den spise amfibier, gnagere eller åtsler fra andre dyr som allerede er døde.
Mårhundens leveområder
Mårhunden hører naturlig til i det fjerne Østen, i land som Kina, Japan, Korea, Sibir i Russland og Mongolia.
Grunnen til at vi i det hele tatt har arten her i Norge skyldes at den ble innført til tidligere land i Sovjetunionen for omtrent hundre år siden. Siden den gang har den etablert seg i det som nå er Russland, og spredd seg videre til land sørover i Europa. Flere har også trukket mot Finland og videre mot Norge.
I dag har vi en bestand av mårhund i Norge. Den regnes som en fremmedart som er på sortlisten. Den regnes for å ha svært høy risiko med stort invasjonspotensiale og høy økologisk effekt. Det er derfor satt i verk tiltak for å begrense spredning, som blant annet at det er lovlig jakt hele året. Det regnes derimot som vanskelig å jakte den, da den stort sett gjemmer seg i krattet langs bekker og elver.