Keiserpingvin (Aptenodytes forsteri) er den største av de 18 nålevende pingvinartene, og en skikkelig karakteristisk fugl! De hekker i store keiserpingvinkolonier i Antarktis midt på vinteren, og lever av å dykke etter småfisk, krill og blekksprut i det antraktiske farvann.
Keiserpingviner blir omtrent 1,1 meter lange, og veier et sted rundt 35 til 40 kg som voksne. De har en svartblå fjærdrakt med guloransje øyelapper. De ligner veldig på kongepingvin (Aptenodytes patagonicus), men er både større og har mindre kraftige farger. Ungene til keiserpingviner har dunpels det første halve året av livet sitt.
Slik jakter keiserpingvinen
Når keiserpingvinene skal få mat må de ut i havet, og bruker de spesialiserte vingene sine som om de var luffer. De er utrolig gode svømmere, og dukker ned i alt mellom 3 og 10 minutter når de skal få tak i mat. Da leter de etter krill, småfisk og blekksprut. I noen tilfeller kan de være under vann i over 20 minutter, selv om det tilhører sjeldenhetene.
Under dykket kan keiserpingvinene svømme over 500 meter ned i havdypet for å finne maten sin. Heldigvis trenger de ikke å dukke så dypt hver gang, og normale dykk er heller et sted mellom 150 og 250 meter dypt. Men «bare» 150 meter er også riktig så dypt for en fugl!
Under vann er keiserpingvinene utrolig raske og gode til å manøvrere, og de klumsete fuglene som du ser over vann er helt borte. De er gode jegere som enkelt fanger fisk og blekksprut.
Hekking i de utrolige pingvinkoloniene
Keiserpingvinen har noen unike egenskaper for å få frem unger, og i motsetning til alle andre pingvinarter trekker den sørover for å hekke når vinteren nærmer seg. Her er det kaldere og mer ugjestmildt, men keiserpingvinen har noen gode strategier for å løse problemet.
Først og fremst hekker keiserpingvinen i store kolonier på sjøis. Dette er is som er festet til fastland eller permanente isbreer slik at den ikke beveger på seg. Hit kommer de for å finne en partner og legge egg. I motsetning til hva mange tror er de ikke monogame, men heller noe som kalles seriemonogame. Det betyr at de finner seg én partner hver sesong, istedenfor å ha samme partner hele livet.
Når hunnen har lagt et egg på høsten, i mai, drar hun ut på havet igjen. Der blir hun i to måneders tid. I denne perioden er det hannen som ruger egget, og på disse to månedene mister han omtrent hlvparten av kroppsvekten sin!
For å unngå å fryse ihjel former pingvinene tette formasjoner hvor de bytter på hvem som står innerst. Da er de innerste bedre beskyttet mot kulda, og de bytter på å hjelpe hverandre med å holde seg varme. Det kan jo fort være 50 minusgrader i lufta ellers!
Når eggene klekker kommer hunnene tilbake fra havet, og de bytter rolle. Da er hannen ute og spiser så mye han kan for å feite seg opp. Etter en knapp måned kommer han tilbake, og de bytter på å svømme ut for å hente mat til seg selv og ungen.
Mens ungene vokser opp bruker de samme teknikk med formasjon hvor de roterer på hvem som holder seg varme i midten. Ungene kan ikke svømme før de har blitt mellom 5 til 7 måneder gamle, og må hele denne perioden leve på sjøisen og få mat fra foreldrene. Først ved rundt halvåret skifter de fjærdrakt fra dunpelsen til voksen fjærdrakt som tåler vann.
Når ungene kan svømme selv forlater de sjøisen for å leve livet som en voksen keiserpingvin.
Tursler mot keiserpingvinen
Den unike hekkestrategien er også den største utfordringer for keiserpingvinen. De er jo helt avhengige av denne sjøisen for å få til hekkekoloniene sine, og på grunn av menneskeskapte klimaendringer har denne sjøisen smeltet tidligere enn før. Dette har ført til store problemer for keiserpingvinen, inkludert situasjoner hvor hele kolonier med pingviner har falt i sjøen før de var klare for å svømme!
Det er jo naturligvis veldig dramatisk når tusenvis av pingvinunger faller ned i havet og drukner, og det har faktisk en stor effekt på betandstørrelsen dens.
Dette er også grunnen til at keiserpingvin i 2026 ble flyttet opp til å være regnet som Truet (EN) på IUCN sin Rødliste. De frykter at bestanden av keiserpingvin skal synke betraktelig i årene som kommer som følge av for tidlig smelting av denne sjøisen.