Gaupe (Lynx lynx) er det enste viltlevende rovpattedyret i kattefamilien her i Norge, og er en dyktig jeger som først og fremst jakter på rådyr (Capreolus capreolus). Man har ofte gauper ganske tett på mennesker, men den gode kamuflasjen gjør at man veldig sjelden faktisk ser dem.
Informasjonen i denne artsprofilen er mest rettet mot norske gauper. Der hvor vi tar for oss atferden til gauper i andre land nevnes dette i teksten.
Atferden til gaupe
Gauper er dyr som lever hele livet alene, og møter kun andre voksne gauper for å pare seg. De har et eget territorium som de forsvarer mot andre gauper, og hvor stort dette er avhenger av tilgangen på mat. Man ser vanligvis at hanngaupene har store revir som delvis overlapper med flere hunner sitt, men om det kommer en annen hanngaupe vil han forsvare det.
Gaupene er stort sett veldig sky dyr som sjelden observeres av mennesker. Til tross for dette er de ofte veldig tett på oss, og ferdes faktisk rent ofte i hager og langs kanten på jorder. Dette er jo fordi det er her de finner rådyr, så om du har rådyr som spiser epler eller roser i hagen din, er det også en viss risiko for at du får besøk av gaupe i hagen din som leter etter mat.
Hva spiser gauper?
Gaupa er det vi kaller for en obligat kjøtteter, altså et dyr som kun kan få energi fra å fordøye kjøtt. Den er en veldig god jeger som ofte har mye høyere suksessrate på jakten sin enn de andre rovdyrene i norsk natur, så den er til og med litt kresen. I motsetning til for eksempel jerv (Gula gulo) og bjørn (Ursus arctos) spiser gaupe kun dyr den har jaktet og drept selv, og holder seg langt vekk fra kadavre. I områder med veldig god tilgang til mat kan den til og med finne på å kun spise de beste delene av kjøttet, som indrefileten, og la resten ligge – til stor fornøyelse for rev, kråker og andre dyr som spiser fra kadavre.
Den viktigste matkilden for gauper er rådyr (Capreolus capreolus), og nesten all maten dens kommer fra rådyr den dreper selv. I tillegg sper den på med hare (Lepus timidus), skogsfugl og rødrev (Vulpes vulpes) etter behov og tilgang. Det sies at innsatsen for å jakte disse dyrene er omtrent lik, så da sier det seg selv at den foretrekker å jakte rådyr fremfor harer eller skogsfugler. Her får den naturligvis veldig mye mer mat for samme innsats.
Gaupe kan også jakte på beitedyr, og den kan være spesielt frustrerende for reineiere nord i landet. Her er det mindre tilgang på rådyr, og da blir unge tamrein et enkelt og attraktivt bytte for gaupene. De kan også jakte på og drepe sau på utmarksbeite, og igjen er det et veldig enkelt måltid for gaupa.
Slik jakter gaupa
Gaupa er en smygjeger som bruker de store potene sine til å liste seg helt lydløst tett på byttet sitt. Under potene har den mye pels, og denne brukes ikke for å holde varmen, men heller for å dempe lyden den lager når den beveger seg fremover. Den bruker god tid, og jobber seg sakte, men sikker nært byttet. Når den er nærme nok spurter den til, og kan nå en fart på opptil 75 km/t under angrepet. Når den er nærme nok kan den dessuten hoppe inntil fem meter frem for å gripe tak i det den jakter på, og dreper byttedyret raskt med et bitt til nakken.
Man kan ofte finne halvspiste, døde rådyr i skogen med to tydelige punkteringer ved nakken. Da er det ingen tvil om at det er gaupa som har stått bak.
Dersom du ser en vanlig huskatt jakte på mus ser du mye av den samme atferden hvor den smyger seg frem helt til den bykser til. I motsetning til huskatten vil derimot gaupen drepe byttedyret sitt så raskt som mulig, og vil ikke pine det slik du tamkatter ofte holder på med mus.
Utbredelsen og leveområdet til gauper
Gaupe finnes i store deler av Norge, men er sjelden vest for Hardangervidda. Grunnen er ikke at den har noen problemer med å krysse Hardangervidda eller overleve på Vestlandet – tvert imot ville den trives godt der, men norske myndigheter har bestemt at den er uønsket der ettersom det er mange som driver med sau i disse områdene. Og gaupene skjønner selvfølgelig ikke at noen eier disse sauene, men ser på dem som mat, og da blir det konflikt.
Tettheten av gaupe er størst på Østlandet. Den trives best i bratt og karrig terreng, og ligger som regel i bratte lier i tett skogsterreng hvor de kan ha god utsikt mot eventuelle byttedyr som vandrer nedenfor.
Unge hanngauper som skal etablere et eget territorium kan vandre ganske langt, og det er derfor fint mulig å observere gauper langt vekk fra disse prikkene på kartet over.
På verdensbasis finnes det flest gauper i Russland, andre deler av Europa (først og fremst i Skandinavia og østover som Estland, Latvia osv.) og i Kina og Mongolia. Det er Sibir i Russland som har desidert flest gauper.
Gaupen som finnes i USA / Canada er en annen art, nemlig kanadisk gaupe (Lynx canadensis). Sørover i Europa i Spania og Portugal har vi også gaupearten pantergaupe (Lynx pardinus).
Er gauper farlig for mennesker?
Gauper er ikke farlige for mennesker, og det har aldri vært noen dokumenterte tilfeller av gauper som har drept mennesker. Du trenger absolutt ikke å være redd for at en gaupe skal smyge seg mot deg og angripe deg når du ferdes i skogen.
Det har vært noen tilfeller hvor mennesker har blitt bitt av gauper, men dette tilhører ekstrem sjeldenhet. I disse tilfelle har det også vært snakk om unormale situasjoner, blant annet gauper som har vært smittet av rabies, eller situasjoner hvor gaupene har vært trengt opp i et hjørne og dermed ikke hatt noen fluktvei. Dette har så vidt man vet ikke noen sinne skjedd i Norge, men i andre land.
Gauper kan drepe katter
Selv om gauper ikke kan drepe mennesker, kan de gjøre mye emosjonell skade dersom de går til angrep på tamkatter. Dersom man lever i et område med gauper, er det en viss risiko for at denne kan bli angrepet og drept av gaupene i området. Det er størst risiko om natten, så det kan være fornuftig å ha katter inne om natten hvis du vet det er mange gauper i nærheten.
Det er usikkert om gaupene dreper katter fordi de ser på dem som mat, eller om de ser på dem som konkurrenter. I norsk natur er jo tamkatt det eneste andre kattedyret vi har, og kanskje tror gaupene at tamkattene prøver seg på å ta over reviret dens? En stor hannkatt er faktisk ikke all verdens mye mindre enn en hunngaupe, så størrelseforskjellen er ikke så stor som det mange tenker.
Reproduksjon
Gauper møtes for å pare seg en gang i februar eller mars, og får unger 70 dager senere. Normalt føder hunnen 2 eller 3 unger hvert år. Det er kun hunnen som tar seg av ungene, og akkurat som kattunger blir de født med øyne lukket. Da ligger de i hiet hele tiden, men moren må ut for å jakte og skaffe mat for å produsere melk som hun kan gi til ungene.
Det er først tre uker senere at de åpner øyne, og da utvikler de seg ganske raskt til å bli med mor ut for å utforske verden utenfor hiet. Der holder de seg i 4 – 5 uker mens moren er ute for å jakte, før de ved 8 ukers alder begynner å bli med henne på jakt og patruljering av reviret. Nå kan de dessuten også begynne å spise litt fast føde, men får i tillegg fortsatt melk fra moren.
Etter et år sammen med moren er de klare for å forlate henne, og vandrer for å finne et eget revir. På dette tidspunktet er typisk hunnen gravid med nye unger, og vil ha de gamle vekk før hun føder nye. Hannene må typisk vandre langt ettersom de trenger et stort revir uten andre hanngauper, mens hunnene ofte ikke trenger å vandre like langt vekk hjemmefra for å finne et sted som egner seg.
Rødlistestatus og bestand av gaupe
Gaupe har status som Sterkt truet (EN) på den norske rødlista, men status som Livskraftig (LC) på den internasjonale rødlista. Dette kommer av at gaupe er utbredt over store deler av verden, og i land som Russland og Kina finnes det enorme mengder med gauper.
Rovdata regner med at det er omtrent 90 familiegrupper med gauper i Norge. En familiegruppe vil si en mor som har unger, og regnes som det beste tallet for å si noe om hvor god bestanden er. Siden gauper kan vandre mellom Norge og Sverige, måler vi helst bestanden i felles tall. Til sammen er det ca. 350 familiegrupper i Skandinavia.
Jakt på gaupe
Til tross for at gaupa er regnes som Sterkt truet her i Norge, er det lov med jakt på den. Det foregår helt vanlig kvotejakt på gaupe, så den har helt normalt jaktregler på samme måte som man har på f.eks. elg, hjort eller rådyr.