Tjeld (Haematopus ostralegus) er en kystfugl som finnes i hele Norge langs kysten og fjorder. Arten er et kjent vårtegn for mange, da det er blant de første trekkfuglene som kommer tilbake på våren, og er et sikkert vårtegn akkurat som hestehoven (Tussilago farfara).
Mange har et nært forhold til tjelden, ikke bare fordi den er i våre trakter lenge, men også fordi det er en fugl som trives godt i nærheten av mennesker. De flyr gjerne ikke vekk før vi er veldig nær dem, og de kan fint ferdes på en travel badestrand uten å se ut til å preges stort av alle menneskene. I tillegg er de glad i å lage lyder, så man hører ofte den unike piplydene deres.
Tjeld har plass som Nær truet (NT) på den norske rødlisten. Det er anslått til å være et sted mellom 100 000 og 200 000 hekkende tjeld i den norske bestanden, men bestanden er truet av bebyggelse i strandsona.
Utseende til tjelden
Tjeld har et veldig karakteristisk utseende med den sorte overkroppen og hvit underside. Den har en veldig kompakt kropp med lange, rødrosa bein som den bruker for å vade når den søker etter mat. Det mest karakteristiske er likevel det lange, oransje nebbet og de knallrøde øyne.
En voksen tjeld veier typisk rundt 500 til 600 gram, og har et vingespenn på 72 til 82 cm.
Tjeld sin levemåte og utbredelse
Tjelden trives godt i flere ulike typer habitat, og man finner dem både ved sandstrender, på grusstrender, i våtmarksområder knyttet til saltvann og generelt langs kysten eller fjorder. De trenger et område med tidevann for å sanke mat, hvor de bruker lavvannet til å lete etter muslinger, insekter, krepsdyr, bløtdyr og annet som dukker opp.
Arter som blåskjell (Mytilus edulis) og hjerteskjell (Cerastoderma edule) er viktige næringskilder for tjelden. Selv om de først og fremst er vadefugler er det også dyktige svømmere, og kan møtes i store flokker utenfor kysten. Trolig ligger de flytende i sjøen om natten for å unngå farer.
Tjelden finnes langs kysten i hele Norge, med unntak av nokså få fugler som hekker i innlandet i Trøndelag og på Østlandet. På vinteren trekker den norske bestand sørover med England og Vadehavet, men returnerer hjem allerede i februar-mars.
Egg og unger
Tjelder er stort sett monogame fugler som danner par som varer hele sommeren. De lager som regel veldig enkle reder som kalles for reirgroper i nærheten av vannet. Disse kan være en liten fordypning i sanda, men kan noen ganger også være rett på bakken. I mai legger de tre egg som er omtrent like store som vanlige hønseegg.
Når eggene klekker passer begge foreldrene på ungene i fire uker før de må klare seg selv. I denne perioden må ungene skaffe egen mat, men kan ikke fly. Ungene har god kamuflasje til å gjemme seg, og pleier ofte å «trykke» hvis de oppdager noe skummelt. Da legger de seg ned i sanden og satser på at kamuflasjen er nok til å skjule dem, samtidig som foreldrene plager og forstyrrer trusselen.
