Rødrev (Vulpes vulpes) er et mellomstort rovdyr som finnes i hele Norge. Dette er en ekte generalist som finnes på hele den nordlige halvkule, og som kan spise mer eller mindre alt som får plass i munnen dens. Rødreven lever og jakter alene, og overlever i mange ulike typer miljø og klima.
De fleste av oss er godt vant til å møte rødreven i skogen på kveldstid eller tidlig på morgen når den jakter, noe jeg alltid synes er veldig trivelig. Det finnes en rekke fargevarianter og underarter av rødrev, men disse er alle samme art, og deler mange likhetstrekk selv om de kan se nokså ulike ut.
I denne artikkelen tar vi for oss rødreven som art, og inkluderer litt info om rødreven i andre deler av verden, men fokuserer selvsagt litt ekstra på atferden til norsk rødrev.
Utseende til rødrev
Til tross for navnet rødrev, er det ikke alltid slik at rødreven faktisk er helt rød. I Norge har vi stort sett vanlig rød rødrev, men den finnes også i mange andre varianter som korsrev (har en korsformet stripe over skuldre og rygg), sølvrev (hvit pels med lange sorte hår som gir den en sølvfarge), svartrev (en helt sort variant) og gullrev (en guloransje variant). Alle fargene kan opptre i naturen som følge av mutasjoner, men her i Norge er det uten tvil vanligst med vanlig rød rødrev. Disse har rød / oransje pels med sorte partier på ører og bein, samt hvit halespiss.
Det er stor variasjon i størrelsen til rødreven, og leveområdet og tilgang på mat har mye å si for hvor stor den blir. I Norge kan en stor hann med god tilgang på mat veie nærmere 10 kg, mens gjennomsnittet ligger på rundt 6 kg. Til sammenligning er gjennomsnittsvekten i et «vanskeligere» klima som i ørkenområdene i Saudi-Arabia kun 3 kg!
I tabellen under er normalmålene for størrelsen på norsk rødrev:
| Hann | Hunn | |
|---|---|---|
| Lengde | 65 – 72 cm | 62 – 68 cm |
| Vekt (gjennomsnitt) | 5,9 kg | 5,2 kg |
Det er få dyr som regnes som forvekslingsarter for rødreven, og den er ganske så unik i utseende sitt. Den eneste naturlige forvekslingsarten i Norge er jo fjellrev (Vulpes lagopus), men denne arten er mye mindre, og har blå/sort pels på sommeren og helt hvit pels på vinteren.
Leveområdene og utbredelsen til rødrev
Rødrev finnes i store deler av verden, og finnes i godt som samtlige land i Nord-Amerika og Europa, samt i de aller fleste land i Asia. Den opptrer også i Nord-Afrika.
Arten er svært tilpasningsdyktig, og kan leve i de aller fleste habitater. Vi finner den i alt fra store bymiljøer som i parkene i London, i fjellområdene i Himalaya, til ørkenområder i nærheten av Nilen i Egypt. Og alt i mellom! Det er en av artene som kan leve i omtrent alle habitatene den har spredd seg til, men ser ut til å stoppe spredningen sin når den når skikkelig ørken som sør i USA og ved Sahara-beltet i Afrika.
I tillegg finnes nå rødrev i Australia og på New Zealand. Der ble den introdusert av folk som ønsket noe å jakte på, men som ofte skjer, fikk det enorme konsekvenser. I dag er rødreven i Australia en enorm trussel mot det lokale dyrelivet som ikke har utviklet seg sammen med rødreven, og dermed mangler et forsvar mot denne jegeren.
Som regel finner man store mengder rødrev der hvor den holder til, og her i Norge regner vi med å ha over 200 000 rødrev i skogene våre.
Hva spiser rødrev?
Rødrev er en ekte generalist som spiser det meste som får plass i munnen dens, og nøyaktig hva som står på menyen avhenger nok en gang av hvor i verden den lever. Her i Norge tar den mye mus, egg, fugler, hare, frosk og dyr i lignende størrelse. De kan også jakte og drepe unge rådyr. Disse bruker kamuflasjen sin som strategi for å holde rovdyr unna, men om reven klarer å lukte seg frem til hvor de ligger og gjemmer seg får den et enkelt måltid.
I andre deler av verden går det også mye i smådyr, men noen steder er det også mer utbredt med meitemark og insekter.
Dersom rødreven bor i nærheten av mennesker er den ikke fremmed for å forsyne seg av matavfall, rester fra slakt, og diverse annet som ligger igjen etter at vi mennesker har gjort oss ferdig med spiselige ting. Det hender også at rødrev jakter og spiser høns, lam og kaniner.
Selv om rødreven er en kjøtteter, spiser den også bær og frukter når sjansen byr seg. På høsten kan den godt fylle på med blåbær i magen, og dette gir en del ekstra energi fra sukkeret som finnes i bærene.
Leveviset til rødrev
Rødrev lever mesteparten av livet sitt alene, og møter kun andre rødrev for å formere seg. De hevder territorier som de forsvarer mot andre rødrev, men disse kan overlappe noe. Typisk er det er par-tre hunner i hvert hannterritorium.
Det hender at rødrev lever sammen nesten som et par over flere år, men de er likevel ikke regnet som en monogam art, og paret vil før eller siden splittes til fordel for andre partnere.
Tispene er åpne for parring i noen få dager i en periode mellom januar og mars, avhengig av lokale forhold. På fjellet, langt nord og andre steder hvor det er lenger vintersesong skjer parringen senere på våren enn varmere områder.
Revetispene får valper på våren, og føder gjennomsnittlig 5 valper. Vanligst er mellom 3 og 9, men alt mellom 1 og 13 valper regnes som normalt, og trolig har tilgang på mat en del å si for hvor store kull hun får. Valpene er helt blinde når de fødes, og bor i hiet i 4-5 uker før de er klare for å utforske verden utenfor. De går i fotsporene til moren frem til høsten eller tidlig på vinteren, og forlater moren senest ved rundt 10 måneders alder når de begynner å bli kjønnsmodne. Dette er også tiden hvor moren blir fruktbar og kan få et nytt kull igjen, og da vil hun ikke ha fjorårets valper hengende rundt seg lenger.
Valper som forlater moren må finne seg et eget territorium, noe som kan være vanskelig og farlig. De fleste slår seg ned i nærheten av moren, men noen (og spesielt hanner) kan vandre langt i jakt på en egnet område å leve i.
Dersom rødreven ikke ender opp med å bli skutt av en jeger, få en sykdom som dreper den, blir påkjørt eller blir drept av andre dyr, kan den leve i 3 til 5 år.