Monogami er et paringssystem i dyreverden hvor individene velger én partner for en gitt periode eller i visse tilfeller, livet ut. Monogame dyr er i kontrast til polygame og promiskuøse dyr hvor hvert individ parer seg med flere andre.
Det finnes mange arter i dyreriket som er monogame. Noen er monogame i parforhold som varer hele livet. Dette er spesielt vanlig hos visse store fugler, som for eksempel kongeørn (Aquila chrysaetos) eller knoppsvane (Cygnus olor). Disse finner seg en make i relativt ung alder, danner par, og etablerer seg i et territorium. Her lever de sammen hele livet, og fostrer opp unger med samme partner år etter år.
Det samme gjelder også for visse pattedyr som ulv (Canis lupus). Også her vil unge individer danne par som holder sammen livet ut. En ulveflokk er i praksis kun et par monogame ulver som hevder territorium sammen, og resten av flokken er ungene deres som gradvis forlater flokken ettersom de blir eldre. Også andre pattedyr som bever (Castor fiber), dik-antiloper (Madoqua), præriehunder og gibbonaper er monogame livet ut.
Andre monogame dyr er såkalt seriemonogame. I dyreverden betyr det at de finner seg en partner som de parer seg med og eventuelt oppdrar unger med. Når ungene forlater dem, skiller de også lag, og er da ferdig med partnerskapet. Neste år når det er tid for partnervalg igjen, velger de tilsynelatende begge nye partnere når de skal danne par. Dette er også vanlig i fugleverden, spesielt for fugler som trekker sørover på vinteren.
Monogami er et spekter
Når vi mennesker skal klassifisere dyr elsker vi å putte dem inn i faste kategorier. Enten er en art monogam, eller så er den ikke det. I virkeligheten er paringssystemer mer som et spekter enn en tydelig kategoribasert inndeling. Når vi sier at en art en monogam, betyr det at de fleste dyrene innad i denne arten er monogame. Likevel kan det være mange individer som både er mer promiskuøse, samt individer som utøver utroskap selv om de er sosialt monogame.
Undersøkelser av genmateriale til ulike fugler har vist at de for eksempel ikke er så monogame som vi først trodde. Ofte ser man at fuglene hadde en annen far enn den som tilsynaletende var i par med hunnen. Det kan være veldig vanskelig å undersøke nøyaktig hvor høy grad av monogami en art utøver, men trolig er det få eller ingen arter uten unntak.
Dette kjennetegner monogame arter
Dersom vi vet at en art en monogam, kan man bruke denne informasjonen til å gjøre noen antagelser om arten. Vi kan anta følgende om arter som er monogame over flere år:
- De deler yngelpleie. Hos monogame arter er det naturlig å anta at både hanner og hunner deltar i eggruging eller sanking av mat under ruging (hos fugler og reptiler), og matsanking hos pattedyr. Videre er det naturlig å regne med at begge kjønnene bidrar til å beskytte, mate og oppdra ungen(e).
- Kjønnene er relativt like i størrelse og utseende. På fagspråk sier man at det er lite seksuell dimorfi, altså at det er forskjeller mellom hanner og hunner. Her er svaner og papegøyer et godt eksempel: det skal godt gjøres å se forskjell på hanner og hunner.
- Mindre testikler hos hannene. Jo større testiklene til hannene er i forhold til kroppen, jo mindre er sannsynligheten for at arten er monogam. Dette kommer av at det er mindre konkurranse for å befrukte hunnene i monogame arter, og de trenger derfor ikke like høy spermproduksjon, og kan dermed ha mindre testikler.
- Høyere grad av samarbeidsvilje. En god del arter med høy grad av monogami lever i flokker eller ulike familiestrukturer, og er overrepresentert om man ser på hvor høy grad det er av deling og samarbeid hos dyr. Dette er jo relativt naturlig, da en godt utviklet atferd for samarbeid vil gjøre yngelpleie enklere (og dermed gi høyere fitness slik at det selekteres for og forsterkes over tid), og disse artene vil da naturlig også fungere bedre i flokkstrukturer, da mange av de samme egenskapene er hensiktsmessige i flokker som i monogame par.
- Mindre utøvelse av aggresjon hos hannene (mot andre hanner). Man ser at arter med monogami generelt har lavere grad av aggresjon hannene imellom, da de ikke trenger å kjempe om, eller vise seg frem for hunnene på samme måte som hos arter som ikke danner par.
- Dyrene er såkalte K-selekterte arter. Det betyr at de får relativt få unger, men investerer mye energi og tid i avkommene sine. De vil ofte også ha lenger levealder.
Som sagt, at en art er monogam betyr ikke at den oppfyller hele smørbrødlisten over, men ofte vil en del av punktene passe godt med den monogame arten.