Hagelupin (Lupinus polyphyllus) er en staude som naturlig hører til i Nord-Amerika, men som har etablert seg her i Norge. Den er kjent for de vakre og store blomstene sine, men også fordi den er sortlistet og en reel fare for det naturlige plantelivet.
I dag er det vanlig å finne hagelupin langs bilveier, togskinner eller i hager. Den har spredd seg til naturen, og på bildet over ser man hagelupiner som har etablert seg i et kratt relativt lange vekk fra hager eller steder hvor det ville vært naturlig å plante dem.
Utseende til hagelupin
Hagelupin har et ganske karakteristisk utseende med de flotte blomstene som vokser rett ut fra stammen. Hver stamme kan ha mange titalls blomster, og hele planten blir et sted mellom 70 og 120 cm høy.
Blomstene kan komme i en rekke farger, men lilla, rosa og blek/hvit er vanligst. Bladene er lansettformet.
Når blomsten har blomstret ferdig for året dannes små, hårete belger som danner en håndfull frø hver. Hver plante kan derfor produsere hundrevis av frø hver. Disse frøene er ekstremt overlevelsesdyktige, og kan faktisk overleve over 50 år i bakken før de spirer!
Ved røttene til blomsten er det bakterieknoller som samler og sparer opp nitrogen. Dette er jo bra for planten, men dødelig for annet planteliv som vokser i nærheten, da hagelupinene over årene suger til seg all næringen i bakken.
Hagelupin som sortlistet art
Hagelupin regnes som Svært høy risiko (SE) på den norske fremmedartlista. Dette er den høyeste risikostatusen man kan ha. Den regnes for å ha både stort invasjonspotensiele og høy økologisk effekt, da den altså kan utkonkurrere det som er av lokalt planteliv siden den samler opp nitrogenet fra jorda rundt seg.
Hagelupin er dessuten på Vedlegg I av «forskrift om fremmede organismer«, noe som betyr at det er forbudt å innføre, sette ut og omsette arten. Du kan derfor verken kjøpe eller selge hagelupin lovlig lenger.
Det har siden 2016 vært forbudt å plante hagelupin i hage eller på offentlige plasser her i Norge, men det kan likevel se ut som om skaden de gjort. Mange kommuner og andre aktører jobber for å kvitte seg med hagelupiner som allerede har etablert seg, som kommuner i Ringerike som betaler frivillige for å fjerne den.
Dessverre er hagelupinen veldig seig å bli kvitt, og krever mye tid og ressurser.
Er hagelupin spiselig?
Hagelupin er ikke spiselig, og hele planten inneholder giftstoffer.
Denne artikkelen inneholder informasjon om planter. Aldri prøv å spise eller bruke planter basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange planter og blomster kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftige planter.