Rød jonsokblom (Silene dioica) er en plante i nellikfamilien. Den er ofte veldig enkel å få øye på siden den har knallrosa blomsterblader som stikker seg ut fra omgivelsene rundt.
Planten blomstrer ofte tidlig på våren, og man kan finne den fra 17.mai av og utover. Dette til tross for navnet rød jonsokblom som kanskje ville tyde på at den først blomstrer ved jonsok i slutten av juni.

Utseende til rød jonsokblom
Størrelsen til rød jonsokblom er alt mellom 25 og 70 centimeter, så det kan bli en nokså stor plante. Stengelen er dunhårete med motsatte, lansettformede blader. Også disse bladene er dekket av dunhår.
Blomstene er tydelig rosarød, og hver blomst har 5 blomsterblader med et tydelig flik på hvert blad. OBS: på bildet under har blomsten 6 blader. Dette er ikke normalt; vanligvis har den kun 5 blomsterblader.

Rød jonsokblom har såkalt særbu, noe som betyr at planten enten er hunn- eller hannkjønn. Man kan skille kjønnene ved at hunnene har et tydelig mer oppblåst beger enn hannene. Hunnene har dessuten griffel.
Rød jonsokblom sin utbredelse
Rød jonsokblom finnes i absolutt hele Norge, og er en svært vanlig art. Den vokser typisk i veikanter, på enger, og i kulturmark.
Arten er også utbredt i resten av Nord-Europa, og har forvillet seg til visse steder i Nord- og Sør-Amerika.
Er rød jonsokblom giftig?
Rød jonsokblom er ikke direkte giftig, men den inneholder stoffer som gjør at man kan føle et ubehag om man spiser den. Det er derfor ikke en matplante, selv om det skal mye til å bli forgiftet av den.
Forvekslingsarter til rød jonsokblom
Rød jonsokblom er nokså unik av seg, men kan minne en del om engtjæreblom (Viscaria vulgaris). Disse skiller man enkelt ved at engtjæreblom har et klebrig, mørkt felt på stilken, og dessuten tydelig mindre flik på blomsterbladene.
Ellers er rød jonsokblom svært lik hvit jonsokblom (Silene latifolia). Den åpenbare forskjellen er at hvit jonsokblom har helt hvite blomsterblader. Den har også mindre synlig dunhår på blader og stilk.
Denne artikkelen inneholder informasjon om planter. Aldri prøv å spise eller bruke planter basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange planter og blomster kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftige planter.