Amatoksiner er nervegiftstoffer som finnes i noen giftige sopp, og er potensielt livetruende å få i seg. Den angriper først og fremst leveren, og er kjent for å ha en lang latenstid som gjør at man ikke alltid kobler sykdommen til soppmåltidet.
Amatoksiner er såkalt termostabile som betyr at de ikke brytes ned av varme. Med andre ord: det spiller ingen rolle om du koker eller steker soppen før du spiser den, og giften er like potent uansett.
Sopp som inneholder amatoksin
På verdensbasis er det identifisert 25 arter sopp som har amatoksiner i seg, og et fåtall av disse finnes i Norge. Følgende sopp som kan vokse i Norge vet vi at inneholder amatoksiner:
- Hvit fluesopp (Amanita virosa). Dette er nok den største faren i norsk natur, og er en relativt vanlig art som kan ligne litt på andre sopp som også inkluderer spiselige forvekslinger.
- Grønn fluesopp (Amanita phalloides). Grønn fluesopp er veldig sjelden i Norge, og vokser først og fremst i Oslo-området.
- Flatklokkehatt (Galerina marginata). Inneholder litt mindre amatoksin enn de to fluesoppene, men er fortsatt svært giftig. Den er et problem fordi den kan forveksles med den spiselig soppen stubbeskjellsopp (Kuehneromyces mutabilis).
- Kjøttbrun parasollsopp (Lepiota subincarnata). Ekstremt sjelden, men også farlig. Kun funnet én gang i Norge i Moss.
- Andre parasollsopper i Lepiota-slekten, som rustbrun parasollsopp (Lepiota boudieri) og kastanjeparasollsopp (Lepiota castanea) inneholder trolig amatoksiner. Det er viktig å være klar over at ikke alle parasollsoppene er fullstendig kartlagte, og det er litt usikkert hvem som har gift i seg, og hvor mye gift de ulike artene har. Disse parasollsoppene er typisk veldig små sopper som ikke vanligvis forveksles med matsopp. Siden man ikke vet helt hvilke arter som er giftige, gjelder «føre-var»-prinsippet ved inntak, og unngå å spise alle Lepiota-parasollsopper.
Forgiftningsforløp ved inntak av sopp som inneholder amatoksiner
Amatoksinforgiftning har et såkalt trefaseforløp.
Den første fasen begynner 6 til 24 timer etter inntak av soppen. Da får man kraftig, smertefull og vannete diaré, samtidig som man kaster opp og har skikkelig vondt i magen. Det kan minne om en skikkelig matforgiftning, og mange kontakter legevakt på dette punktet. Å kontakte lege allerede i denne fasen kan potensielt redde liv og ikke minst livskvalitet. Denne fasen kan vare i mellom 24 og 72 timers tid før man går over i fase to.
Fase to er litt mer lumsk. I denne fasen føler man seg nemlig bedre. Man blir helt pigg igjen av disse magesmertene, og mange tenker at de bare hadde stekt soppen for lite eller spist en mindre farlig sopp. Fase to kan vare i mellom 48 og 90 timer.
I fase tre blir det derimot svært alvorlig, og nå har det altså gått alt fra et par dager til en ukes tid siden man spiste soppen. Nå begynner man å få først svake tegn på leversvikt. Dette kommer først som svimmelhet, nedsatt bevissthet (sløvhet), gulsott (gule øyne og hud), mørk urin, kløe, og generell sykdomsfølelse. Man føler seg rett og slett ikke bra, men helt i starten er det likevel mange som tenker at de skal gå det av seg. Problemet er bare at man ikke blir bedre, men tvert imot bare mer og mer syk ettersom leversvikten utvikler seg. Neste steg i utviklingen er multiorgansvikt og tap av bevisshet, og på dette punktet er det naturligvis svært alvorlig.
Hvor stor er sjansen for å dø av amatoksinforgiftning?
Amatoksinforgiftning er dødelig dersom man ikke får behandling. Uten behandling er det kun et tidsspørsmål før man dør, for leversvikt kommer man ikke tilbake fra av seg selv. Selv små inntak av sopp med amatoksiner vil føre til dødsfall dersom det ikke behandles.
I Norge er det over 25 år siden noen døde av soppforgiftning, så det er svært sjeldent at noen dør av det her til lands, selv om det årlig er noen som får i seg hvit fluesopp eller andre sopper med amatoksiner. De som blir forgiftning, men ikke dør, får typisk en svært redusert livskvalitet med krav om dialyse, levertransplantasjon og store eventuelle skader i kroppen, litt avhengig av hvor raskt de kom seg til sykehuset.
Generelt sett er prognosene for god livskvalitet bedre jo tidligere man kommer inn, og dette er ikke en type forgiftning som man bør «se an» litt før man drar på legevakten.
På verdensbasis antas det at rundt 90 % av alle dødsfall knyttet til sopp kommer fra amatoksinforgiftninger.
Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.