Ulvelav (Letharia vulpina) er en art lav som finnes på tørre furutrær som kelofuru. Arten er veldig karakteristisk på grunn av den spesielle svolvelgule fargen som skiller seg ut fra de fleste andre ting man ser i skogen.
Selv om ulvelav primært er knyttet til døde furutrær, finnes den også tidvis på andre trær. Arten regnes som nær truet på rødlisten.
Ulvelavens navn gift
Navnet ulvelav kommer av at man i gamle dager bruke den som gift for å drepe ulv, rev eller andre rovdyr. Da malte man opp ulvelaven og blandet det inn i et åte. Da ulven eller rovdyret spiste åtet med ulvelaven døde den. Det aktive giftstoffet i ulvelav heter vulpinsyre. Vulpinsyre finnes også i andre lavarter som gullroselav (Vulpicida pinastri) og einerlav (V. juniperinus).
Det vitenskapelige navnet Letharia vulpina hentyder for øvrig mot at den er dødelig for rev (vulpes er rev på latin, lethalis betyr dødelig) mens det vanlige navnet altså hentyder mot ulv. Det samme gjelder giften vulpinsyre.
Advarsel: Giften i ulvelav regnes som sterk, og det har blitt rapportert neseblod kun ved å male ulvelaven. Den må ikke under noen omstendigheter inntas eller tilsvarende. Hold barn unna.
Hvor finner man ulvelav
Ulvelav finnes på samme steder som du finner døde furutrær, typisk gammelskog som ikke har vært hogd. I praksis betyr det at du finner den i mange naturreservater, og det er store mengder av den i Femundsmarka nasjonalpark og Honnsrøve naturreservat i Skjåk.
Det er nokså enkelt å finne ulvelav når du først er i nærheten, ettersom den unike gulfargen på en helt død kelofuru (som er sølvfarget) skiller seg tydelig ut på stammen.