Oransjebeger (Aleuria aurantia) er en saprotrof begersopp som vokser på høsten. Det regnes som en spiselig sopp av Norges sopp- og nyttevekstforbund. Den har en karakteristisk oransjefarge både på inn- og utsiden av begeret.
I full størrelse kan oransjebeger bli 10 cm stor, men som regel blir den litt mindre. Den har en klassisk skålform, med glatt innside og finhåret utside. Den mangler stilk, og har et hvitt sporepulver.
Oransjebeger vokser i hele Norge, og du kan finne den nesten overalt i skog. Den vokser opp av dødt, organisk materiale som kvister som råtner i bakken, og ofte ser det ut som om soppen vokser rett opp av bakken. I virkeligheten er mycelet i en kvist eller noe annet dødt materiale som ligger i bakken.
Det ser ut til at oransjebeger trives best i områder med sand, så den dukker ofte opp langs stier eller skogveier. Den vokser typisk i små grupper, så du kan finne flere sopp rett i nærheten av hverandre når du først finner en.
Forvekslingsarten for oransjebeger
Det største forvekslingsarten til oransjebeger er fagerbolle (Caloscypha fulgens). Denne har derimot en blågrått eller sort lag på yttersiden av begeret, og det ser nesten ut som om den er dekt med et tynt lag kull. Dette er normalt til stede, men ikke alltid. Et annet godt kjennetegn for å skille dem er at fagerbolle blir blå når den utsettes for skraping eller skjæring, noe oransjebeger ikke gjør.
Noen mener også at oransjebeger kan blandes med skarlagen vårbeger (Sarcoscypha austriaca). Denne er derimot knall rød istedenfor oransj, og vokser på våren istedenfor høsten. Så man burde klare å unngå å blande disse to.
Er oransjebeger spiselig?
Norges sopp- og nyttevekstforbund regner organsjebeger som en spiselig art, så den godkjennes som matsopp på soppkontroller her i Norge. Det er derimot en del debatt om det er en god matsopp eller ikke. Mange mener det er en OK sopp i soppstuing eller soppblandinger, men at soppen i seg selv ikke er noe å juble for.
Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.