Mange av oss har sett de klassiske bildene av brunbjørn som står med vann opp til magen mens de fanger laks som hopper opp elva. Det er et skikkelig etegilde hvor flere titalls brunbjørner kan samles på samme sted i elva, helt uten konflikt, da de alle er der for å spise seg så gode og mette som mulig.
Mange tror til og med at det er helt normalt at brunbjørn spiser laks, men det er langt ifra sannheten. Her i Norge spiser ikke brunbjørnen laks i det hele tatt, med mindre den er heldig nok til å komme over en død laks som har skylt i land. Det er heller ikke vanlig i andre deler av verden, og faktisk er det nesten kun i Brooks Falls og noen få andre elver i Alaska hvor dette spesielle fenomenet skjer.
Laksemigrasjonen
Hva er det egentlig som gjør Brooks Falls så spesiell? Svaret ligger i laksens biologi. Laks migrerer nemlig tilbake til elva de klekket i for å gyte (pare seg og legge egg). Som nyklekkende fisk lever de i ett eller to år i ferskvann før de svømmer ned elva for å gå til havet. Dette er ikke så interessant for bjørnen, men de voksne individene som svømmer opp elva igjen for å pare seg er store og gode, og metter en bjørnemage før den skal gå i hi for vinteren!
Hvert år svømmer mellom 200 000 og 400 000 laks opp Brooks-elva, og må dermed hoppe opp Brooks Falls for å komme til gyteområdet. Det er altså helt vanvittige mengder, og du ser hundrevis av laks i elva når du står og ser ned på dem. De første fiskene svømmer opp elva allerede i juli, men det er i august og september at det er mest trøkk, og dermed også det tidspunktet hvor du ser mest brunbjørn i elva. Det passer dessuten helt perfekt med tiden hvor bjørnene trenger å feite seg ekstra godt opp før de skal legge seg i vintersøvn for vinteren.
Laksen i Brooks Falls er en art som på norsk heter rødlaks (Oncorhynchus nerka), så det er ikke den samme arten vi kan finne i elver her hjemme. Men akkurat som vår egen laks, dør rødlaksen når den har gytt, så den svømmer altså ikke ned elva igjen.
Det unike Brooks Falls
Brooks Falls er en egentlig bare en liten foss i Brooks-elva i Katmai nasjonalpark i Alaska. Om du ser bort fra de utrolige naturopplevelsene med bjørnene og andre naturopplevelser er det ikke en spesielt spennende plass, og ligner egentlig på de drøssevis av andre småfossene i området. Det er likevel en av få fosser i de lakseførende elvene som er store nok til at det samler seg opp laks som skal hoppe opp. Dette gjør fossen helt spesiell, og perfekt for sultne bjørner som vil ha et enkelt måltid.
Området er tilrettelagt for at turister, naturinteresserte og naturfotografer kan se på bjørnene mens de spiser, og det er to utkikkspunkter som er tilrettelagt for at man kan se på bjørnene samtidig som man selv er trygg. Bjørnene ser tilsynelatende ut til å bry seg ekstremt lite om mennesker her, og har isteden kun fokus på laksen i elva. Det er mange som har fortalt om å være kun noen få meter unna bjørnen når de går på stien mellom hyttene og utkikkspunktene, mens bjørnen rett og slett ikke bryr seg.
Om man tar antallet mennesker som er i nærheten av bjørnene i betraktning, er konflikter mellom mennesker og bjørn i området astronomisk sjeldne. Til tross for at tusenvis av mennesker kun er noen få meter unna bjørnene hvert år, er det flere års mellomrom mellom direkte konflikter, og ingen rapporterte farlige angrep i nyere tid.
Det er også et besøkssenter med navn Brooks Camp i området, men ellers er det lite å gjøre som turist der. Det er likevel proppfullt av turister i høysesongen, og man kan i verste fall måtte vente i flere timer for å få en plass på utkikkspostene.
Det finnes også andre lakseførende elver med fosser som er ypperlig for bjørner, selv om det ikke er spesielt mange av dem. En annen populær plass er McNeil Falls, men denne er ikke åpen for allmennheten på samme måte som Brooks Falls. Her må du ha flaks for å kunne se bjørnene, for du må nemlig vinne et slags lotteri for å kunne komme dit. Dette arrangeres av nasjonalparkforvalterne for å begrense hvor mange som kan oppsøke bjørnene der.
Slik fanger brunbjørnene laks i Brooks Falls
Brunbjørnene i Brooks Falls bruker et par ulike strategier for å fange laks. Felles for alle strategiene er at bjørnen kan stå helt musestille og vente på laksen, før den bykser til med munn eller pote.
Den sterkeste bjørnen får den beste plassen, som kalles for «the jacuzzi» på engelsk. Dette er der hvor det bruser godt i vannet, og du kan se en bjørn som sitter der ca. midt på bildet mot bunnen, i bildet helt øverst i denne artikkelen. Her er det bare å forsyne seg med laks akkurat som man vil!
Et annet godt valg er «the office», som er litt lenger bak i bildet sammenlignet med «the jacuzzi». Her står bjørnen med ryggen mot fossen, og fisker laks med potene . Disse to er typisk de mest ettertraktede stedene, og her hvor de sterkeste bjørnene får fiske. Om noen prøver å ta plassen blir det en liten slåsskamp for å måle krefter, og vinneren får beholde plassen.
Ellers er et godt alternativ, for noen, toppen av den lille fossen. Her hopper laksen opp, og maten hopper bokstavelig talt i munnen til bjørnene som har stilt seg opp der! Enklere mat får de neppe tak i noensinne. Det morsomme med denne plassen er at det er vanskeligere for bjørnene å fange hoppende laks med munnen sin, så noen bjørner liker å stå her (og er altså gode på å fange fisk på denne måten), mens andre holder seg vekk fra denne plassen så langt det lar seg gjøre. Typisk er yngre bjørner gode på denne strategien, men de store og gamle bamsene har litt tregere reaksjoner, og sliter med å få det til.
Jo mindre eller lavere på rangstigen en bjørn er, jo dårligere posisjon får den. Typisk er dårligere posisjoner lenger mot kanten av elva, der det er færre laks. Det er likevel en god mulighet for å spise mange laks der på kort tid, så selv om det er dårlig sammenlignet med de beste plassene, er det fortsatt mye bedre enn de fleste andre strategier for å spise mat i nærheten.
Vanvittig etegilde
Når bjørnene først får så godt som fri tilgang til mat blir de faktisk litt kresne. Når de fanger en laks spiser de faktisk bare hjerne og rogn, da disse har høyere energitetthet enn resten av fisken. Da får de altså i seg maksimalt antall kalorier uten å fylle magesekken med «unødvendig» fyll.
Dette skaper også muligheter for andre dyr i området, for de døde og nesten uspiste laksene flyter nedover elva. Rett nedenfor bjørnene står fugler og mindre bjørner og venter, og blir gode og mette de også. Det er flust av både rovfugler og måker langs Brooks Falls.
Brunbjørnene i Katmai nasjonalpark
I Katmai nasjonalpark finnes det over 2 000 brunbjørn, og de bjørnene man finner i Brooks Falls er såkalte kystbrunbjørner (Ursus arctos gyas). De får mesteparten av næringen sin fra havet, og det synes! Maten fra havet har nemlig jevnt over mye mer fett enn mat som andre brunbjørn spiser, og det har ført til at brunbjørnen her blir ekstremt stor, og fort kan veie over 550 kg! Til sammenligning er det svært sjeldent at selv de største hannene her i Norge bikker 300 kg.
Det er usikkert om kystbrunbjørnene regnes som en del av grizzlybjørnpopulasjonen (Ursus arctos horribilis) som finnes ellers i Alaska og USA, eller om de faktisk er en egen underart. Uansett om de er en egen underart eller ikke, så skiller de seg fra andre brunbjørn ved at de spiser fisk og mat fra havet.