Mitt liv med humler var en bok som ble litt tilfeldig med meg hjem fra bokhandleren da jeg egentlig var innom for å kjøpe en helt annen bok, men i ettertid er jeg veldig glad for at jeg plukket den med meg. Jeg vet ikke helt hvorfor den lokket seg til meg, men kanskje var det den vakre forsiden som trakk meg inn akkurat som fargene på blomstene trekker humler og andre pollinatorer til seg.
Å lese populærvitenskapelige bøker som tar for seg avgrensede fenomener fra naturen ispedd med forfatterens personlige opplevelser kan gå litt begge veier. En hel bok på over 300 sider som handler kun om humler kan fort bli litt tørt om forfatteren ikke klarer å formidle på en måte som underholder. Men forfatter Dave Goulson klarer mesterlig å unngå tørrhet gjennom hele boka, ved mye bruk av morsomme fortelling av egne erfaringer, en stor dose selvironi, og total mangel på grenser for å dele egne feil og nedturer.
Resultatet er at Mitt liv med humler er en skikkelig morsom bok. Jeg tar meg selv i å le høyt flere ganger i løpet av boken, noe jeg sjeldent gjør mens jeg leser. Det er spesielt forfatterens beretninger om hvordan interessen hans startet som er høydepunktene, hvor han gledelig forteller om mislykkede forsøk på å gi vaktlene sine proteser, utstoppe påkjørte dyr han fant langs veien, kalde dyr som ble varmet opp igjen på stekeplater, og en haug andre forferdelige, interessante, og spesielle opplevelser. Disse historiene om en noe gal biologs oppvekst er spedd ut gjennom store deler av boken, og ble raskt en favoritt hos undertegnede.
Mye god læring
Selv om det var humoren som fikk meg til å bare ville lese ett kapittel til før jeg måtte legge fra meg boken, er det ingenting å si på det faglige i boken. I alle fall ikke som jeg kan påpeke, uten at jeg verken er noen entomolog eller har insekter eller humler som et spesielt stort interessefelt.
Selv tørre temaer som evolusjonshistorientil humlene fortelles på en ganske så interessant måte, og det er få tørre eller kjedelige perioder i løpet av boka. Om de temaene som krever litt av leseren, som hvordan man regner ut hvor høy kroppstemperatur en humle har, fortelles med humoristiske fortellinger om hvordan forskere strevde og styrte for å løse akkurat dette problemet.
Fagmessig holder det et godt nivå. Man trenger ingen forkunnskaper om humler eller planter før man leser boka, og alle og enhver kan nok henge med på det vitenskapelige innholdet som formidles. Personlig savner jeg at det også brukes vitenskapelige navn når han omtaler nye arter, da populærnavnene ikke alltid gjør det enkelt å finne frem til riktig art – spesielt når det gjelder eksotiske planter. Forfatteren begrunner dette valget med at vitenskapelige navn er kjedelig i etterordene, men jeg er rett og slett uenig, og synes de har sin plass i en slik tekst.
Jeg har absolutt fått en bedre forståelse av humlens biologi, økologi og hvor viktige de er for miljøet vi lever i. Neste gang jeg møter humler i hagen skal jeg studere dem nøyere – er det glade arbeidere, trenger de kanskje litt honningvann eller er det en vårlig dronning som leter etter et sted å lage bolet?
Goulson klarer fint å balansere å få frem viktigheten av humlene som holder på å forsvinne, uten å gjøre det hele altfor dystopisk og pessimistisk, eller peke fingeren mot oss mennesker.
Jeg kan ikke annet enn å si at Mitt liv med humler er et glimrende verk av den mesterlige formidleren Dave Goulson, og anbefaler alle å sitte i hagen og lese denne boka en sommerdag mens humlene suser rundt deg.