Ramsløk (Allium ursinum) er en liten løkplante som er populær blant nyttevekstsankere. Det er én av veldig få arter som faktisk har fått plass på rødlisten på grunn av press fra sankere, og den er nå regnet som Nær truet (NT) på norsk Rødliste. Det er likevel en ypperlig vekst som er populær på grunn av smaken fra bladene, som minner om hvitløk. Folk bruker den blant annet til å lage ramsløkpesto.
OBS: Ramsløk kan være veldig lik på den svært giftige liljekonvallen (Convallaria majalis)! Les mer om dette under forvekslingsarter lenger ned før du sanker.
Utseende til ramsløk
Ramsløk har kuleformede blomstersamlinger hvor hver plante kan ha mellom 5 og 15 blomster på denne kula.
Hver plante har to lansettformede blader som ligner ekstremt mye på liljekonvall. Disse to bladene vokser fra hverandre, og blomstene vokser i én stilk fra midten. Bladene kan være alt mellom 15 og 45 cm høye.
Man finner ofte store forekomster med ramsløk på samme plass, og den kan dekke hele skogbunnen under riktige forhold.
Ramsløkens utbredelse
Ramsløk er en kystnær art som kun vokser i umiddelbar nærhet til havet. Den finnes langs kysten langs hele norskekysten frem til litt sør for Trondheim. Den er dermed å finne langs kysten på hele Sørlandet, Vestlandet, og langs Oslofjorden på Østlandet.
Dersom du skal ut for å lete etter ramsløk bør du se etter skyggefulle steder, gjerne bratte og skyggefulle lier. Arten er ellers utbredt lenger sør i Europa, og regnes som relativt vanlig i land som Frankrike, Tyskland og ned mot Middelhavet.
Bærekraftig sanking av ramsløk
På grunn av intensiv sanking som følge av at nyttevekster har blitt mer populære her i Norge, har forekomsten av ramsløk blitt redusert. Det er spesielt rundt Oslofjorden i nærheten av byer og tettsteder at problemet er størst. Her har man sett at store områder har blitt helt rensket for alt av ramsløk, mens personer plukker med seg store søppelsekker fulle av planten.
For å unngå at ramsløk blir ytterligere redusert bør man alltid la det være rikelig med planter igjen i området når man forlater det, og heller plukke i mindre mengder. La det stå nok blomster til at de får spredd pollen og frø på slutten av sesongen, og ikke ta mer enn du trenger. En tommelfingerregel at man bør la det være flere planter igjen i et område, enn det som blir sanket der.
Det er ikke ulovlig å høste ramsløk selv om den er på rødlisten. I naturreservater kan det være ulovlig, litt avhengig av typen reservat og hva som er fredet der. I praksis har plukking blitt gjort forbudt i visse naturreservat hvor arten er i nedgang, så sjekk alltid lokale regler og forskrifter når du ferdes og sanker i naturreservat. Vær spesielt obs på dette i naturreservater ved Oslofjorden.
Ramsløkens forvekslingsarter
Den største faren med forvekslingsarter hos ramsløk er liljekonvall (Convallaria majalis). Begge disse har blader som ser svært like ut i tidlig stadium før de får blomster, og du må ha tunga rett i munnen når du sanker ramsløk. Dette er ekstremt viktig, da liljekonvall er svært giftig! Det er heldigvis et par ting du kan se på for å skille dem:
- Lukt: Ramsløk lukter tydelig av løk, noe liljekonvall ikke gjør.
- Forskjell på bladene: Ramsløken har to blader (akkurat som liljekonvall), men hvert blad har hver sin stilk. Hos liljekonvall sitter begge to bladene på samme stilk.
- Farge på slire: I bunn av stilken har man noe som heter slire. Denne er ofte rødfarget hos liljekonvall. Det kan være litt vanskelig å oppdage, men om det er en rød slire er det trolig liljekonvall.
- Forskjell på blomster: Blomstene er helt ulike. Ramsløken sine vokser i en store kule, mens liljekonvallen sine sine blomster er klokkeformede, og vokser nedover stilken.
Det er som regel veldig enkelt å skille dem fra hverandre når de har begynt å få blomster, men om du plukker blader tidlig i sesongen er det viktig å følge godt med.
Denne artikkelen inneholder informasjon om planter. Aldri prøv å spise eller bruke planter basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange planter og blomster kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftige planter.