Hvithval (Delphinapterus leucas) er en tannhvalart som er nært beslektet narhvalen (Monodon monoceros), og som kjennes igjen ved at den har helt kritthvit hud som voksne. De lever normalt i Arktis, men det hender at de kommer på besøk helt til norskekysten.
Utseende til hvithvalen
Til tross for hva mange tenker, er ikke hvithvalen alltid helt hvit. Denne fargen får de faktisk først når hunnene er rundt 14 år gamle, mens hannene ikke får hvitfargen før de er 18 til 20 år gamle!
De starter nemlig livet sitt som mørkebrune, og i løpet av de første leveårene blir de gradvis mer grå-blåaktige. Deretter blir de litt lysere for hvert år som går, helt til de altså blir helt hvite når de når voksen alder. Se gjerne på bildet helt øverst i denne artikkelen, så ser du litt ulike farger på hvithvalene. Dette viser en familiegruppe, og her er det altså kalver i ulik alder.
En voksen hvithval kan bli mellom 3,5 og 5,5 meter lang, og fort veie rundt 1 500kg. I motsetning til hvaler flest mangler de ryggfinnen helt, men har en slags kam der isteden som brukes til å bryte opp is.
Hvithvalen har dessuten bevegelige nakkevirvler, noe som betyr at den kan bevege hodet uavhengig av kroppen (slik som vi mennesker også kan). I praksis ser man at de kan nikke og riste på hodet, og har en helt annen ansiktsmimikk enn de fleste andre hvaler.
Hodet til hvithvalen har en tydelig kul i panna. Denne heter melonen, og er en fettansamling som brukes for å fokusere lyden som lages i nesehulen til hvalen når den ekkolokaliserer.
Hvithvalens levesett
Hvithvaler er en art som lever svært lenge, og man antar at de kan bli 80 år gamle. Det er først ved 8 til 13 års alder de blir kjønnsmodne, de får kun ett avkom hvert tredje år, og de er på alle måter en klassisk k-selektert art. Generasjonstiden er anslått til 35 år, noe som betyr at en gjennomsnittlig hvithvalforelder altså er 35 år gammel når den føder barn.
Forskere tror paring skjer en gang i overgangen mellom vinter og vår, og hunnene går gravide i 14,5 måneder! Deretter dier ungen i to års tid før de er klare for å klare seg selv. De går likevel med flokken til moren i mange år til før de eventuelt finner en annen flokk.
Typisk er flokkene til hvithvalen enten en familiegruppe med mor i tet, eller en ren hanngruppe med kun hanner. Hannene som parer seg med hunner går tilbake til hannflokken sin etter paring, og blir ikke medlem av familieflokken. Flokkene ser ut til å ha en nokså ustabil struktur, med lav terskel for å bytte flokk. Noen ganger kan flokken dele seg i to, gå hver for seg en stund, før de finner tilbake til den originale strukturen flere måneder senere.
Hvithvalene er dessuten kjent for å være veldig snakkete av seg, og vokaliserer mye med hverandre.
Man antar at det er 21 bestander med hvithval, og disse lever spredt rundt hele Arktis. Det er flest hvithvaler i nærheten av Alaska og Canada, samt i nærheten av Grønland. Den Europeiske bestanden er gjerne nær Svalbard og Frans Josefs land. Bestanden på Svalbard regnes som én av disse 21 bestandene. Det er disse som tidvis besøker fastlandsnorge. Man regner med at det er rundt 200 000 hvithvaler i hele verden, men det er ingen som har oversikt over hvordan mange som er i Svalbard-bestanden.
Hva spiser hvithvaler?
Hvithvaler spiser både fisk, blekksprut og bunndyr, med stor varisjon i menyen avhengig av årstid og hvor den oppholder seg. De liker det meste som får plass i munnen, og i praksis er det mye laksefisk og polartorsk som spises. De kan finne på å svømme oppover elver på sommeren for å komme til gode områder med laks.
Trusler mot hvithvalen
Hvithvalen har i praksis to store predatorer som jakter på dem; isjbørn (Ursus maritimus) og spekkhogger (Orcinus orca). Ofte svømmer hvithvalene under store isflak for å rømme fra spekkhogger, da de ikke klarer å følge etter dem i slike forhold. Dette er en god strategi, men her møter de den andre predatoren sin, nemlig isbjørn som jakter på dem når de kommer til pustehull i isen for å trekke luft.
Hvithval var lenge regnet som Nær Truet (NT) av IUCN sin rødliste, men er i dag vurdert til å være Livskraftig (LC). Den norske bestaden er derimot satt til Sterkt Truet (EN), da Svalbard har store problemer med utfordringene til hvithvalen i form av smeltende sjøis som gir beskyttelse for rovdyr. Når mer sjøis smelter, blir det færre steder hvithvalen kan gjemme seg for spekkhoggerne.
Hvaldimir
I april 2019 kom en helt spesiell hvithval til Hammerfest, nemlig Hvaldimir. Han ble først oppdaget med en kamerasele festet til kroppen, og det ble raskt mange spkulasjoner om at Hvalidmir var en trent, russisk spion. Dette er rykter, men en BBC-dokumentar mener det faktisk er hold i ryktene.
Etter at kamerasekken ble fjernet, fortsatte Hvalidmir å oppholde seg i området rundt Hammerfest, og i løpet av den sommeren ble han både en lokal- og rikskjendig. Han var tilsynelatende svært vant til mennesker, oppsøkte dem hele tiden, og kommunen satte opp skilt om hvordan man skulle forholde seg til han. Forskere fra Norwegian Ocra Survey utviklet rutiner for mating og trening med mål om at han skulle klare seg selv.
I 2023 reise Hvaldimir nedover norskekysten, og interessen ble ennå større da han tilbrakte tid i Oslofjorden. Han fikk internasjonal oppmerksomhet, og rikskjendisstatusen ble om mulig ennå større.
Hvaldimir ble funnet død i Risavika i Rogaland i 2024. Obduksjonsrapporten viste at han døde av en bakteriinfeksjon. Det gikk mange rykter på den tiden, inkludert at Hvaldimir var funnet med skuddskader. Dette har ikke blitt verifisert.