Mandarinand (Aix galericulata) er en and som holder til i Asia, men som tidvis besøker oss her i Norge. Den er kjent for den spektakulære fjærdrakten til hannfulgene, og den er virkelig noe man legger merke til når man ser den.
Hos mandarinender er det stor grad av seksuell dimorfisme, altså at hanner og hunner ser ulike ut. Som hos mange andre fugler er hannene tydelig prydet med sterke farger og ornamentfjær, mens hunnene har en fjærdrakt som gir mer naturlig kamuflasje. Dette kan du også se her hjemme i Norge hos våre egne stokkender (Anas platyrhynchos).
Den har også en såkalt eklipsedrakt, noe som vil si at hannene mister den fine fjærdrakten sin etter paringssesongen. Da får den en vanlig fjærdrakt som er nesten lik hunnen sin, men man kan fortsatt skille kjønnene på fargen på nebbet, da hannen beholder det gulrøde nebbet. Eklipsedrakten er til for å gi den bedre kamuflasje i hekkeperioden.
Hvor lever mandarinand
Mandarinand hører naturlig til i Asia i landene Kina, Nord-Korea, Sør-Korea, sør i Mongolia og i Japan. I dens naturlige habitat er arten i sterk nedgang på grunn av utbygging av infrastruktur nært habitatet dens.
Det finnes også en stor bestand av Mandarinand i Europa, med et sted mellom 4 000 og 5 000 hekkende par. Disse stammer fra fugler i fangenskap, og finnes i 2026 hekkende i mange land i Europa, inkludert både Tyskland, Finland, Belgia, Italia, Nederland og flere land i Baltikum.
I dag regner man med at den Europeiske bestanden er omtrent like stor som den naturlige bestanden i Asia.
Habitatet til mandarinand er i og ved ferskvannsforekomster, og dem trives godt i dammer og små innsjøer. Den er en hulruger som altså da trenger tilgang til sprekker i fjell, hule stubber eller lignende for å kunne få frem unger.
Mandarinand i Norge
Mandarinand blir bare mer og mer vanlig i Norge, og det er den europeiske bestanden som trekker nordover på sommeren. Det har vært par som har forsøkt med hekking i Norge, uten å lykkes med dette. Den har vært observert i hele Norge, selv i Finnmark, men er mest vanlig på Sør- og Østlandet.
Observasjoner av mandarinand regnes fortsatt som veldig sjeldent, men man trenger typisk ikke å vente mange år mellom hver besøk lenger. Det registreres typisk et sted mellom 30 og 60 individer som besøker Norge per år. Mandarinand regnes som lav risiko (LO) på Sortlisten, da den ennå ikke har klart å hekke i Norge.
Hva spiser mandarinand
Mandarinand er en altetede and som spiser både frø, insekter, vannplanter, snegler, nøtter og invertebrater. Den søker næring ved vann, og er en typisk «parkand» som trives godt i slike områder. Selv om den er mye ute i vannet, foretrekker den å søke etter næring på land. Den er rask og ofte agressiv om det er flere ender der, så den er typisk først på matfatet når det er flere arter som fôres (for eksempel i parker).