Det er en kjent sak at vi har frosker her i Norge, men i motsetning til mer tropiske land har vi ikke så mange arter, og totalt sett er det kun tre ulike froskarter i Norge.
Den vanligste arten er buttsnutefrosk (Rana temporaria), som finnes stort sett i hele Norge. På Øst- og Sørlandet har vi dessuten også spissnutefrosk (Rana arvalis), en art som er nesten helt identisk buttsnutefrosken, og du må se svært nøye etter for å skille dem.
Det mange derimot ikke vet er at vi også har en annen froskeart her i Norge, nemlig damfrosk (Pelophylax lessonae). Denne skiller seg fra de to andre ved at den er en såkalt «grønnfrosk», mens de to andre er «brunfrosker».
Men skal du se en damfrosk må du enten vite nøyaktig hvor du skal lete, eller ha ekstremt flaks, for dette er en ekstremt utrydningstruet art med så få som 15 reproduserende frosker når det er dårlige forhold.
Den mystiske damfrosken
Damfrosken ble ikke oppdaget før 1986 i et lite tjern i Arendal kommune på Sørlandet. Det tok likevel ti år før noen undersøkte saken grundig, og på 90-tallet ble hele området mellom Risør og Lillesand undersøkt for spor etter damfrosken. Resultatet var relativt nedslående; kun to tjern hadde damfrosk som viste tegn til reproduksjon, selv om de også fant damfrosker i bekker og mindre tjern i nærheten av de to tjernene.
Felles for tjernene hvor damfrosken reproduserte seg er at de ikke har fisk, noe som ser ut til å være nødvendig for at damfrosken skal legge egg der.
Mange trodde at bestanden av damfrosk var satt ut, men genetiske analyser viste at damfrosken i Arendal hadde genmateriale som viste at den har skilt seg fra kontinental damfrosk (damfrosk fra lenger sør i Europa) i sted før siste istid. Det er derfor lite trolig at den er satt ut.
Dette betyr videre at disse to tjernene med damfrosk trolig er de siste restene av en større bestand i Norge.
Dagens besteand av damfrosk i Norge
I nyere tid har det ikke skjedd så stort med forekomsten av damfrosk til tross for at den har et strengt vern. Dette vernet ser ut til å fungere, men miljøfaktorer som kalde somre ser ut til å skape nok problemer for damfrosken helt uten at noen mennesker trenger å blande seg inn.
I det som regnes som gode somre, typisk gode og varme, kan bestanden i disse to tjernene øke så mye som til 50 reproduserende (voksne) frosk, mens det på dårlige somre (typiske kalde) kan være så få som 15 reproduserende frosker.
Dette betyr nødvendigvis at arten er i akutt fare for å bli utryddet her i Norge, og en så liten populasjon har trolig genetiske utfordringer knyttet til innavl, lite genetisk variasjon, og mangel på nytt genmateriale fra innvandring.
Damfrosk i resten av verden
Til tross for at damfrosk regnes som kritisk truet (CR) i Norge, er den nokså vanlig i resten av Europa. Den finnes blant annet i Sverige og Finland, og disse regnes for å være den samme «nordlige varianten» som den vi finner her i Norge.
Lenger sør i Europa er damfrosk nokså vanlig, og regnes som livskraftig (LC).
Slik kjenner du igjen damfrosken
Damfrosken er nokså enkel å skille igjen fra butt- og spissnutefrosk. Til tross for at damfrosken er en «grønnfrosk» kan den også være brunaktig, noe den norske populasjonen er.
Du kan likevel skille dem ved at damfrosken har en lys stripe som går ned langs hele ryggen til frosken. Den mangler også den sorte «masken» til butt- og spissnutefrosker. Damfrosken har også tydelig mer tettsittende øyne.
Damfroskhanner har kvekkeposer, noe alle andre frosker i Norge mangler. Det betyr at man kan høre dem kvekke om du er i nærheten av der de holder til, for kvekkingen kan høres flere hundre meter unna vannet.
Utsatte populasjoner av damfrosk
I tillegg til den ekte populasjonen av damfrosk i Arendal, finnes damfrosken også på øya Finnøy i Rogaland. Der har man grønne varianter som har blitt satt ut. Disse er en blanding av ren damfrosk og latterfrosk (Rana ridibunda), noe som betyr at bestanden er en hybridbestand.
Populasjonen på Finnøy ser ut til å trives godt, og har spredt seg til mange vannforekomster over hele øya.
Slik lever damfrosken
Damfrosken starter livet som rompetroll, akkurat som alle andre frosker. Eggene legges sent på sommeren, kanskje så sent som i midten av juni. Da er ikke rompetrollene klare for å bli til frosker før ut i tidligst september, og om de er riktig uheldige rekker de ikke alltid å utvikle seg til fullvoksne frosker før isen legger.
Som de andre froksne lever damfrosken av å spise insekter som den fanger med tungen sin.