Honningsopp (slekt Armillaria) er en slekt med sopp som vokser på døde og levende trær og trevirke. Det finnes 73 arter i verden, men bare 4 her i landet. Noe av det spesielle med honningsopp er at den er kjent som en god matsopp i det meste av verden, men her i Norge har den fått status som Ikke matsopp på Normlisten til Norges sopp- og nyttevekstforening. Så da er jo det store spørsmålet: hvorfor er honningsopp regnet som ikke matsopp i Norge når den er en god matsopp i resten av verden?
Lenge anså man honningsopp som en sopp som var trygg å spise dersom den ble varmebehandlet godt. På lik linje med andre kjente arter som rødskrubb (Leccinum versipelle) eller rødnende fluesopp (Amanita rubescens) var honningsoppene kjent for å gi sterke mage-tarm-reaksjoner dersom man spiste dem uten å ha varmebehandlet dem godt, og normstatus var at de skulle varmebehandles skikkelig i minst 15 minutter før man spiste dem.
De aller fleste kan spise honningsopp som blir godt varmebehandlet, men likevel er det noen som blir syke.
Ingen vet hva som gjør honningsoppen giftig
Det er så mye vi ikke vet om naturen, selv når vi snakker om en av verdens mest spiste sopp. For det er nemlig ingen som vet hvilke giftstoffer som finnes i honningsopp!
Det vi derimot vet er at en liten prosentandel altså blir syke selv om soppen var tilstrekkelig varmebehandlet. Det er ingen som vet nøyaktig hvor mange som blir syke, hvorfor disse blir syke, eller om noen er disponert for å reagere på honningsopp, og det er gjort svært lite forskning på dette. Det er heller ikke kjent om det er noen forskjell mellom de ulike artene, og hvorvidt noen av den dermed er tryggere enn andre.
Det er et par hypoteser om hva som forårsaker forgiftningen, og den mest aksepterte er at noen trolig har en allergi mot et stoff som finnes i honningsopp. En alternativ teori er en såkalt kryssreaksjon, hvor man blir syk som følge av å ha spist noe annet som får en reaksjon når man også spiser honningsopp. Dette høres kanskje rart ut, men er allerede kjent fra soppriket hvor man har arter som grå blekksopp (Coprinopsis atramentaria) som er ufarlig i seg selv, men som gir en kraftig reaksjon hvis man drikker alkohol den neste uken etter inntaket.
Sykdomsforløpet hos honningsopp
De som får en reaksjon på honningsopp, enten som følge av (trolig) allergi eller for lite varmebehandlet sopp, får det man kaller en mage-tarm-reaksjon. Det betyr at man får symptomer som kvalme, oppkast, magesmerter og diaré mellom 15 minutter til et par timer etter inntak. Noen blir ganske dårlige og må få støttebehandling hos legevakt, men for de aller fleste er det bare en kjip erfaring.
Det er aldri dokumenter permanente skader eller død, og det er en reversibel forgiftning som går over av seg selv.
Hvorfor Norge regner honningsoppen som ikke matsopp, mens andre land elsker den
Så hvorfor godtar andre land at man spiser honningsopp, mens Norges sopp- og nyttevekstforening her hjemme fraråder det? Svaret ligger trolig i hvilken kultur landet har for sopp.
I mange land, spesielt land i Mellom- og Øst-Europa, har honningsopp lenge vært en såkalt «staple food», altså en viktig del av kostholdet til en kultur. Der har man sanket honningsopp i mange generasjoner, og samfunnet godtar rett og slett at en liten andel av de som spiser honningsoppen blir syke. Dersom man har en allergi mot honningsopp er dette noe man rett og slett finner ut av i ung alder, og dersom det gjelder deg, er det bare å spise noe annet.
Sånn sett er det ikke stort forskjellig fra å ha glutenallergi eller laktoseintoleranse – om du reagerer på det, er det din personlige jobb å holde deg unna, og samfunnet holder seg ikke unna disse matgruppene av den grunn.
Her i Norge har aldri sopp, og i alle fall ikke honningsopp, vært en staple food, og det er dermed mye lavere terskel for å fraråde å spise den enn i land hvor det er veldig utbredt å plukke og spise honningsopp. Siden det aldri har vært noen tradisjon for å spise honningsopp, er det altså enkelt å fraråde alt konsum for alle, og et slikt generelt forbud har møtt lite motstand i befolkningen.
Per 2026 regner Norges sopp- og nyttevekstforening at alle honningsopper som vokser i Norge er Ikke matsopp, med merknad om at de «Kan gi kraftige allergiske reaksjoner. Giftig som rå«. Det er for øvrig også verdt å merke seg at Norges sopp- og nyttevekstforbund med sine soppkontroller ikke har noen annen myndighet enn å være rådgivende. Selv om de fraråder konsum av honningsopp, er det helt lovlig for deg å plukke og spise dem.
Ekte honningsopp finnes ikke i Norge
Et siste moment som må nevnes er at det finnes en art som kalles ekte honningsopp (Armillaria mellea). Dette er nok den arten som smaker best og er mest ettertraktet som matsopp, og finnes i de landene hvor honningsopper er en viktig del av matkulturen. Denne finnes altså ikke i Norge, og de fire artene vi har her hjemme er fortsatt matsopp i andre land, men ingen har den viktige kulinariske statusen som ekte honningsopp har.
Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.