Isbjørn (Ursus maritimus) er et stort rovdyr som finnes i Arktis på områder med havis. Dette er verdens største landlevende rovdyr, og er spesialisert på å jakte på sel. I motsetning til de fleste andre bjørner, er isbjørnen en ekte kjøtteter som kun får næring fra dyr den spiser.
Isbjørn lever mesteparten av livet sitt på sjøisen, hvor den både lever og jakter. Den er en helt ypperlig svømmer som kan bruke mange timer i vannet for å svømme mellom isflak, og det er kun binner med unger som ikke er i vannet jevnlig.
I Norge har vi isbjørn på Svalbard. Der er det en relativt vanlig art som i ganske stor grad preger hverdagen til innbyggerne i form av at de må være bevæpnet utenfor byrommet i Longyearbyen.
Utseende til isbjørn
Isbjørn har en klassisk bjørneform, og skiller seg tydelig fra de andre bjørnene ved at den har helt hvit pels. Selv om den er hvit, kan den se litt grå ut, da det lett fester seg skitt i pelsen om den ferdes på f.eks en strand. Isbjørn er den største bjørnen i verden, og bamsene (hannene) har typisk en vekt på 300 til 600 kg, selv om det har vært individer som har nådd rundt 800 kg! Binnene (hunnene) er en del mindre, og veier som regel et sted mellom 150 og 300 kg.
Vekten vil variere en god del gjennom året, da isbjørner spiser seg feite i perioder med god mattilgang.
Det er enkelt å skille bamser og binner, da bamsene har hals som er tykkere i hodet, mens binnene har tykkere hode enn hals. Det har også gjort at det forskes lite på bamsene, da man rett og slett ikke kan feste GPS-halsbånd på disse på samme måte som man kan med binnene.
Atferden og levesettet til isbjørn
Isbjørnen lever livet sitt alene, og møter kun andre isbjørn for parring. I motsetning til mange andre bjørner har de ikke et territorium de hevder, men vandrer heller rundt over store områder for å finne de beste stedene for å få tak i mat. De lever mesteparten av livet sitt til havs, enten på havisen eller svømmende mellom isflak i sjøen. De har ekstremt god kapasitet til å være i det nesten frosne vannet, og kan tilbringe timesvis på svøm mellom isflak.
Isbjørn går heller ikke i dvale eller har hi, utenom gravide binner. Disse lager et hi i snøen, som regel nært land, hvor de føder én eller to unger en gang mellom november og januar. Isbjørnungene blir værende i hiet i 2 – 3 måneder, men fortsetter å leve med moren i lang tid. I denne perioden fotfølger de henne mens de lærer å overleve det ugjestmilde arktiske klimaet. Ungene vil være med moren i omtrent 2,5 år før de forlater henne for å starte sine egne liv, men de aller færreste unger lever så lenge. Det er mange farer for isbjørnunger, og den største trusselen er såkalt infanticid hvor bamser dreper unger for å få hunnen i brunst raskt.
Ellers er isbjørn en art som lever lenge. De blir ikke kjønnsmodne og klare for formering før binnene er 5 – 6 år, og bamsene et sted mellom 8 og 10 år. De kan leve i 25 – 30 år, og når de først har overlevd oppveksten er det få ting som kan ta livet av dem (utenom oss mennesker da, som gjerne har en finger med i spillet når voksne isbjørner dør før de blir gamle).
Hva spiser isbjørner?
Isbjørner spiser først og fremst sel, og hovedføden er ringsel (Pusa hispida) og litt storkobbe (Erignathus barbatus). Disse lever også på sjøisen, og er spesielt utsatt for isbjørnangrep når de dier ungene sine. Selene prøver å gjemme seg i hulrom i isen, men isbjørnen har god luktesans som den bruker for å finne mor og unger. I tillegg jakter den voksne sel ved å ligge og vente ved pustehull, som selene før eller siden må bruke for å få luft.
I tillegg er isbjørn glad i å spise fra kadavre, og døde hvaler på en strand er en god matkilde for en sulten isbjørn. Her kan ofte mange isbjørn lukte seg frem til samme hvalkadaver, og konflikt mellom dem oppstår. Her vil som regel kun den største bamsen få spise i fred, og de andre må holde seg unna frem til han føler seg ferdig med måltidet.
Ellers tar de også litt sjøfugl (pluss eggene deres) og fisk når det er mulig. De er heller ikke fremmed for å spise matrester fra mennesker i de områdene hvor mennesker og isbjørn lever i nærheten av hverandre.
Det er også viktig å nevne at isbjørn er tilpasset et liv med ustabil tilgang på mat. I noen perioder, som når selene dier unger, kan de spise enorme mengder mat, og gå skikkelig opp i vekt. Deretter kan det være lange perioder hvor de nesten ikke får noe mat, og bruker fettreserver for å overleve. I motsetning til de fleste dyr, er det vinteren som er best for isbjørn. Da er det mye is, og gode forhold for å få tak i mat. Om sommeren er det derimot vanskeligere å jakte, da det er lite sjøis og mer krevende å jakte.
Er isbjørn farlig for mennesker?
Isbjørn er definitivt farlig for mennesker, og kan se på mennesker som et potensielt byttedyr. Det er flere eksempler på mennesker som har blitt drept av isbjørn, også her i Norge (på Svalbard).
Dersom man ferdes i områder med isbjørn bør man ha beskyttelsesutstyr. I praksis betyr dette ofte en rifle som man bruker for å skremme isbjørnen hvis den kommer for nært deg.
Utbredelsen og bestandsstørrelsen til isbjørn
Isbjørnen har en såkalt sirkumpolar utbredelse. Det vil si at den er i hele Arktis, som betyr land som Canada, Danmark (Grønland), Norge (Svalbard), Russland og USA (Alaska).
Det er veldig vanskelig å si sikkert hvor mange isbjørn som finnes i hele verden, men den internasjonale naturvernunionen (IUCN) anslår et sted mellom 20 000 og 25 000 individer. Disse er delt inn i 19 ulike underbestander, hvor én av disse er den norsk-russiske bestanden i Barentshavet. Dette er de som blant annet holder til på Svalbard og isen rundt.
Isbjørnens utfordringer
Selv om isbjørn er på toppen av næringskjeden, har den også utfordringer for å klare seg. Og som det ofte er, er det vi mennesker som skaper utfordringer for dem..
De to hovedutfordringene mot overlevelsen til isbjørn er klimaendringer og forurensning. Det varmere klimaet gjør at havisen smelter, som gjør det vanskeligere for isbjørnen å få tak i maten den trenger. Uten sjøis hvor den kan fange sel, har den ikke grunnlag for å skaffe seg maten den må ha. Trenden de siste årene har vært at sjøisen smelter raskere på våren, og fryser til senere på høsten. Da blir den livsviktige jaktsesongen til isbjørnen kortere, og den får mindre fettreserver til tiden uten like god mattilgang. Samtidig har det også ført til at binnene ikke alltid klarer å komme seg til hiområdene på høsten, og dermed ikke klarer å føde frem unger det året.
Forurensning er også et stort problem, da isbjørn er helt på toppen av næringskjeden. Farlige miljøgifter har blitt fraktet til Arktis med både luftstrømmer og havet, via mindre organismer, og mange isbjørn har store mengder fettløselige giftstoffer i kroppen sin. Disse får de i seg ved at de spiser sel som har giftstoffer i seg, som har spist fisk med giftstoffer i seg, som har spist mindre dyr som har tatt opp giftstoffer fra miljøet. Resultatet er at disse giftstoffene hoper seg opp i isbjørnene (og andre dyr på toppen av næringskjeden). Dette fenomenet kalles for biomagnifisering , og er et problem for alle dyr på toppen av næringskjeden (som hvaler som spiser fisk, haier osv.).