Fjellrev (Vulpes lagopus) er et lite rovpattedyr som holder til i snørike og kalde områder på den nordlige halvkule. I Norge regnes fjellreven som en prioritert art med rødlistestatus Sterkt Truet (EN), men på Svalbard og andre steder i verden regnes bestanden som Livskraftig (LC).
Fjellreven er litt mindre enn sin slektning rødreven (Vulpes vulpes), og konkurrerer dessuten med denne om de beste hiplassene i fjellet (hvor fjellreven bor her i Norge). Arten er kjent for å bytte mellom vinter- og sommerpels, og er helt hvit på vinteren, og brun på sommeren. Dette gir den god kamuflasje i fjellet, uansett når på året det er.
Utseende til fjellreven
Fjellreven er en liten og kompakt rev med ganske korte bein. En voksen fjellrev veier typisk mellom 2,5 og 5 kg her i fastlands-Norge, så det er ikke snakk om store dyrene. Faktisk er størrelsen omtrent som en litt stor huskatt. Andre steder, som på Svalbard hvor det er andre miljøforhold, er vekten bare rundt 3 kg i gjennomsnitt.
Som hos mange andre dyr er hannene litt større enn tispene, men forskjellen er ikke så stor at man alltid legger merke til det uten å se de ved siden av hverandre.
Noe av det mest karakteristiske kjennetegnet til fjellreven er den utrolige pelsen dens. Denne er utrolig tett, og holder godt på varmen. Faktisk kan fjellrev fint leve i -40o C uten å miste spesielt mye energi til omgivelsene! Et annet unikt kjennetegn med fjellrev er at det er den eneste reven som har runde ører.
De aller fleste fjellrev er det vi kaller for hvit fjellrev. Disse er hvite i pelsen på vinteren, og har en brun sommerpels med gulhvite partier under buken. Omtrent 95 % av alle verdens fjellrev har denne pelstypen. En annen og da mye sjeldnere pelstype som også finnes i Norge er blårev. Blå fjellrev har en stålblå farge på vinteren, og helt brun sommerpels. Denne fargevarianten ser ut til å være litt vanligere i kystnære områder som på Island, Grønland eller Svalbard.
Atferden og livet til fjellreven
Fjellrev lever i monogame par, ofte sammen med et par av valpene. Man regner med at paret holder sammen livet ut. De har et territorium som de vil hevde mot andre fjellrev, og kan ofte ha store revir. Det er litt variasjoner i hvor mye de faktisk hevder territoriene sine, avhengig av lokale forhold.
Fjellrever starter livet sitt inne i hiet til foreldrene. Disse hiene er ofte gravd ut i grus, sanddyner, jord eller andre løsmasser, og brukes av paret så lenge de liver. Ofte utvider de hiet sitt gjennom hele livet, så en par med godt voksne fjellrev kan ha enorme hi med så mye som 100 inn- og utganger! Gode hi kan ofte gå i arv, og fjellrevene vil stort sett grave og utbedre hiet litt etter litt hver eneste sommer.
Vi mennesker kan ofte finne hiene nokså enkelt, da fjellrever drar med seg mye næring fra nokså skrinne omgivelser rundt, til hiet, så området rundt et fjellrevhi kan nesten se ut som en liten oase med gress og vekster i et ellers skrint område. Dette skjer fordi fjellreven jakter dyr, og tar med seg næring fra disse døde dyrene til hiet i form av avføringen dens som fungerer som gjødsel. Selv om fjellrevene forlater hiet (eller dør slik at hiet blir ubebodd), kan vi se denne grønne oasen i mange år etterpå.
Valpene fødes som regel i mai-juni, og bor inne i hiet i 3 – 4 uker før de går ut for å undersøke omgivelsene. Jo eldre de blir, jo lenger vekk fra hiet vandrer de. Som regel forlater de hiet for alltid på høsten, men noen, og spesielt tisper, blir værende et helt år ekstra. Når de forlater hiet må de vandre for å finne seg et eget territorium, noe som er enklere sagt enn gjort. Denne perioden av livet er den desidert farligste for en fjellrev, men om de er heldige og finner et ledig område med tilgang til nok mat, kan de håpe at de finner seg en partner som de kan danne familie med her.
En normal fjellrev blir 3 – 7 år, så de lever ikke så veldig lenge ute i naturen. Det er likevel registrert ville fjellrev som har blitt opptil 12 år gamle, mens det i fangenskap har vært fjellrev som har blitt hele 20 år.
Hva spiser fjellrever?
Fjellreven er en ekte opportunist som ikke er det minste kresen på hva den putter i munnen sin. Får det plass, går det ned. Hva som er det viktigste for fjellreven spørs litt på hvor den holder til. Her på fastlands-Norge er lemen og andre smågnagere uten tvil den viktigste næringskilden dens, og gode lemenår er gode fjellrevår. I år med mange smågnagere klarer fjellrevene å få mange flere valper, og dette er veldig viktig for populasjonen som helhet.
Ellers er rester fra døde dyr, små dyr som frosker og småfugl, egg og til og med avfall fra mennesker, viktige kilder til mat for fjellrever. Men smågnagere er stort sett den viktigste kosten de fleste steder.
I andre deler av verdens spiser den andre ting. For eksempel er rester som blir liggende igjen når isbjørn (Ursus maritimus) dreper og spiser sel, en viktig næringskilde på Svalbard og andre områder hvor fjellrev og isbjørn overlapper. Mange steder vil også egg og fuglunger fra hekkende sjøfugl være en viktig næringskilde.
Fjellrever kan hamstre mat, og da biter de maten opp i små deler og gjemmer den i hiet for å spise senere. De kan også ha egne huler som kun fungerer som matlagre, og kan bruke disse i perioder med lite tilgang til fersk mat.
Utbredelsen til fjellreven
Fjellreven er utbredt i arktiske strøk, langs hele kloden. Det vil si at den finnes i Skandinavia, østover gjennom hele det arktiske Sibir i Russland, videre til de arktiske områdene i USA og Canada, og øyene som Grønland og Island.
Trusler mot fjellreven
Selv om fjellrev som art har det helt topp, er den Fennoskandiske populasjonen sterkt truet. Vi regner med at det er rundt 300 voksne fjellrev i Norge, og rundt 200 i Sverige, mens det bare et noen titalls i Finland.
En av de største truslene er rødrev. Rødreven trekker rett og slett opp i fjellet for å finne mat, og der møter den fjellreven. Når de møtes har ikke fjellreven en sjanse, og rødreven dreper den. Grunnen er trolig at den gjerne vil ta over de intrikate hiene til fjellreven, samt at de er såpass nært beslektet at rødreven ser på fjellreven som en konkurrent for mat og revir.
Det bør også bemerkes at klimaendringer er en enorm trussel mot fjellreven. Norge er allerede et ytterpunkt for hvor varmt fjellreven kan ha det, og nå som klimaet varmes opp og blir ennå varmere, blir det ennå vanskeligere for fjellreven å overleve her.
Det legges et enormt arbeid i å redde fjellreven her i Norge, med avlsprogram, jakt på rødrev, og mange andre virkemidler for å få den norske bestanden til å øke.