Stillehavsøsters (Crassostrea gigas) er en art med skjell som opprinnelig stammer fra Stillehavet, men som i dag er vanlig langs kysten i Norge sør for Trondheim.
Selv om stillehavsøsters regnes som en kulinarisk delikatesse, er den på fremmedartslista, og regnes som uønsket i Norge. Den utkonkurrerer vår egen art, flatøsters (Ostrea edulis) samt blåskjell (Mytilus edulis), og er dessuten svært plagsom når den vokser på badeplasser ettersom den har sylskarpe kanter som fører til hundrevis av skader på mennesker årlig.
Hvert skjell kan vokse til å bli mellom 8 og 40 centimeter langt i lengde. Man kan skille den fra flatøsters ved å se på formen: flatøsters er nesten rund mens stillehavsøsters er langstrakt. I tillegg er stillehavsøstersen mer grov i strukturen, og har en bølgete overflate. Den kan dessuten ha en mørk eller lillaaktig farge, noe man aldri ser på flatøsters.
Leveviset til stillehavsøsters
Stillehavsøsters vokser sammengrodd med underlaget i tidevanssonen og ut til et par meters dyp. Den vokser typisk på steiner og berg, og finnes som regel i store mengder der den først etablerer seg. På en del svaberg har stillehavsøstersen kommet i så stort antall at det er umulig å bruke området som badeplass lenger.
Som andre østers og skjell, lever stillehavsøsters av å filtrere vann. Da suger den inn sjøvann som den renser for frie partikler og plankton. Dette er da maten til stillehavsøstersen.
Noen ganger blir det funnet perler i stillehavsøsters. Dette er sand som fanges i skjellet, og over lang tid blir til en perle. Det er likevel sjeldent at perler fra stillehavsøsters har noen spesiell verdi utover at det er gøy å finne dem.
Stillehavsøsters som økosystemingeniør
Man kan regne stillehavsøstersen som en økosystemingeniør, akkurat som beveren (Castor fiber). Dette er fordi den kan endre hele miljøet sitt. Når det blir store mengder med stillehavsøsters, vil den kunne dekke hele bunnen, og rett og slett danne et rev av stillehavsøsters. Da blir bløtbunn endret til hardbunn, og vi får et helt annet økosystem der enn før stillehavsøsteren kom. Dette endrer sammensetningen av både alger, mikroskopiske dyr, krepsdyr, fisk og andre organismer som lever i området.
Stillehavsøsters som mat
Stillehavsøsters er en populær matrett som mange betaler dyrt for å spise, så man kan alltids plukke dem hvis man vil ha litt god sommermat. Akkurat som blåskjell (Mytilus edulis) kan stillehavsøsters ta opp giftstoffer, virus og algegifter fra vannet, så man må alltid følge med på alge- og blåskjellvarsel for området.
Jeg anbefaler å lese Mattilsynet sin artikkel om å spise stillehavsøsters før du gyver lys.