Hjerteskjell (Cerastoderma edule), også kjent som vanlig hjerteskjell eller saueskjell, er et skjell som finnes i fjæra langs hele kysten her i Norge. Om du bader på en strand finner du hundrevis av døde hjerteskjell overalt, men om du leter litt nøye (gjerne litt ned i sanda) finner du nok også en del levende individer.
Hjerteskjell kan vokse opp til 5 centimeter i diameter, og har en hvit eller gulaktig farge. De har skall som er like både over og under, og har navnet sitt fordi de ser ut som et hjerte der hvor skallene møtes. Skallet har tydelige riller.
Det er verdt å merke seg at navnet hjerteskjell også brukes om hjerteskjellfamilien. Denne familien inkluderer denne arten her, og flere andre typer hjerteskjell som også finnes i Norge.
Levemåten til hjerteskjell
Som andre skjell lever hjerteskjell av små partikler med mat som den fanger ved å filtrere vann. Den suger vannet inn i et slags rør, filtrerer vekk partikler, og sender ut rent vann igjen i et annet rør. På denne måten er den med på å rense vannet.
De lever nedgravd i sand og mudder, hvor de bruker foten for å grave seg ned. Dersom det er noen som prøver å åpne og spise hjerteskjellet, kan de bruke foten for å hoppe vekk fra trusselen! Man tenker kanskje at skjell er trege dyr, men i virkeligheten er de veldig raske til å grave seg ned når de først er i gang.
Selv om hjerteskjell er vanligst i tidevannsonen, kan de også overleve helt ned til 5 meters dyp. Arten er kjent for å tåle en hel rekke ulike salt- og temperaturforhold, som gjør at den finnes i store deler av Europa. Den tåler også fint å ligge gravd ned i sand i områdene som tørrlegges ved lavvann.
Et hjerteskjell kan leve i 5-6 år under ideelle forhold, men lever sjeldent så lenge siden de er ettertraktet som mat av både mennesker og dyr.
Hjerteskjell regnes som en viktig brikke i næringskjeden for små krepsdyr som strandkrabber (Carcinus maenas) og vadefugler som tjeld (Haematopus ostralegus), som begge har hjerteskjell som en viktig del av dietten sin.
Hjerteskjell som mat
Hjerteskjell er regnet som mat, både i Norge og utlandet. De spises både rå og kokt, og behandles omtrent på samme måte som blåskjell. Mange sanker dem ved å bruke bærplukkere eller lignende redskap i sanda.
I tillegg brukes skallene til døde hjerteskjell i hønsefôr for å tilsette kalsium som de trenger for å produsere skallet til eggene sine.