Asurmeis (Cyanistes cyanus) er en liten spurvefugl som hovedsakelig bor i Asia på steder som Mongolia, Belarus, Sibir i Russland, Nord-Kina og områdene i nærheten.
Arten regnes som den østlige varianten av blåmeis (Cyanistes caeruleus), og disse to artene er svært nært beslektet. Faktisk er de så nært beslektet at de danner det som kalles for en superart. De kan også hybridisere, noe som betyr at asurmeis og blåmeis kan danne par, pare seg og få levedyktig avkom sammen.
Asurmeisens fysikk
Asurmeis er omtrent 13 – 14 centimeter lang med en blå og hvit fjærdrakt. Den har en sort horisontal strek over øyet, akkurat som blåmeisen. Oversiden til asurmeisen er gråblå, hvit og blåsvart. Både issen og undersiden er helt hvit.
Asurmeisens naturlige leveområder
I sine naturlige habitat er arten relativt sjelden, med fragmenterte populasjoner. Den lever i både løv- og blandingsskog, og ser ut til å trives godt i nærheten av elvebredder.
Det er anslått å være mellom 10 000 og 45 000 hekkende par i naturen, men anslagene er trolig litt dårlige på grunn av dårlig datamateriale. Det er jo heller ikke så rart, da den trives i superkalde områder hvor det naturligvis ikke bor all verdens med mennesker.
Asurmeis er næringssøkende nomadisk, noe som betyr at den kan reise langt for å finne mat. Dette har ført til at arten tidvis observeres langt fra dens naturlige utbredelse.
Asurmeis i Norge
Asurmeisen ble for første gang observert i Norge i starten av januar 2026. Det var da et individ som hadde kommet til Ørlandet i Trøndelag, og fuglen ble raskt en sensasjon som havnet på alle de store norske nettavisene, og tiltrakk seg hundrevis av interesserte ornitologer og fugleinteresserte.
Fuglen ble værende i Norge utover vinteren 2026. Den vil trolig enten fly østover igjen, eller finne seg en blåmeis som den danner par med.
Siden arten trenger skikkelig kulde er det heller ikke spesielt stor sannsynlighet for at den blir vanligere å se asurmeis i våre trakter fremover. De har likevel vært oppdages relativt jevnt i Finland (totalt 62 godkjente funn), og ved to ulike anledninger i Sverige.