Maurpiggsvin er en familie med kloakkdyr som er blant de mest unike pattedyrene i verden. Disse, sammen med nebbdyr (Ornithorhynchus anatinus), er de eneste pattedyrene som legger egg istedenfor å føde levende unger.
Som navnet hentyder til spiser maurpiggsvin maur, men de er ikke nært beslektet med verken maurslukere (Vermilingua) eller den ekte piggsvinfamilien (Erinaceidae). De regnes for å være såpass like Europeisk piggsvin (Erinaceus europaeus) på grunn av konvergent evolusjon.
Akkurat som piggsvin har maurpiggsvin pigger på hele ryggen sin. Disse er egentlig bare veldig stive hår, men gjør absolutt vondt om man stikker seg på dem.
Det er til sammen 4 ulike maurpiggsvinarter, og de finnes alle i Australia og på Ny-Guinea.
Slik lever maurpiggsvin
Maurpiggsvin er overraskende raske dyr som spiser maur, termitter, biller og ormer. De har en lang tunge som de bruker til å fange byttedyret sitt med, som de så kverner i stykker mellom bunnen av munnen og tunga ettersom de mangler tenner.
De leter etter mat ved å grave i jorda eller i døde trær og tømmerstokker.
De beskytter seg mot rovdyr ved å ha hele ryggen dekket med skarpe pigger. Om noen prøver å ta en bit av maurpiggsvinet ruller den seg sammen til en ball som er helt dekt av pigger. Ellers kan de også klatre opp i trær eller grave seg raskt ned i bakken for å unnslippe.
Maurpiggsvin legger egg i huler under bakken, og er altså én av svært få pattedyr som legger egg. Akkurat som nebbdyr, mangler også maurpiggsvinene brystvorter, og melken kommer ut som et sekret fra kjerler på overkroppen.
De første 6 månedene av livet til maurpiggsvin er de små og sårbare, og lever i hiet til moren. Når hun drar ut for å finne mat kan hun ble borte i tre til seks dager før hun kommer tilbake for å fôre dem. Ved rundt 7 måneders alder slutter hun rett og slett å gå tilbake til hiet med ungene, og de må klare seg selv deretter.
Det finnes eksempler på maurpiggsvin som har blitt veldig gamle, og i fangenskap har flere blitt over 50 år gamle.
De fire artene maurpiggsvin
Det er totalt fire ulike arter med maurpiggsvin, fordelt på to slekter; Tachyglossus og Zaglossus. Førstnevnte er svært vanlig, mens de tre i Zaglossus-slekten alle er utrydningstruet i ulike grad.
Kortsnutemaurpiggsvin (Tachyglossus aculeatus)
Kortsnutemaurpiggsvin er den dedisert vanligste og mest kjente arten. Den er også den eneste som finnes i Autralia, og er utbredt på hele kontinentet, inkludert Tasmania. Den finnes også sør på Ny-Guinea.
Denne arten regnes som tallrik, og er det pattedyret med størst utbredelse i hele Australia. De trives godt i ulike typer habitat, fra jungel til typisk outback-ørken. Arten trives ikke så bra med ekstrem varme, og er derfor mest aktiv på natten.
Kortsnutemaurpiggsvin er en ekte maur- og termittspesialist, og leter etter disse i døde trær på bakken.
Langsnutet maurpiggsvin (Zaglossus bruijnii)
Langsnutet maurpiggsvin er en kritisk truet art som holder til vest på øya Ny-Guinea, kjent som Vest-Papua.
Langsnutet maurpiggsvin er for øvrig den største av maurpiggsvinene, og kan nå en vekt på over 16 kg! Så dette er mye større dyr enn det mange ser for seg.
Den er truet på grunn av menneskelig aktivitet, inkludert jakt, da den regnes for å være en delikatesse blant lokale.
Zaglossus bartoni
Zaglossus bartoni finnes også på Ny-Guinea, og har fire ulike kjente underarter.
Zaglossus attenborougi
Zaglossus attenboroughi er ekstremt sjelden. Man trodde lenge at den var utdødd ettersom ingen hadde sett den siden 1961, men i 2023 ble det oppdaget flere individer av arten på viltkameraer i Cyclops Mountains-området nord på Ny-Guinea.
Den regnes fortsatt som kritisk truet, og man vet egentlig veldig lite om arten. Det er trolig at den spiser primært meitemark og andre marker fremfor maur og termitter. Den lever i regnskog høyt oppe i fjellene.