Fugler har alltid vært en synlig del av bymiljøet i enhver storby, og en normal, europeisk by har faktisk et overraskende stort antall fuglearter som lever tett på menneskene som oppholder seg der. Nå har ny forskning sett på hvor redde disse byfuglene er for mennesker som nærmer seg dem i syv europeiske byer, og fant et oppsiktsvekkende resultat ingen hadde regnet med: i alle syv byene tolererte fuglene at menn kom rundt én meter nærmere enn kvinner!
Forskerne besøkte 7 ulike byer i Tsjekkia, Frankrike, Spania, Tyskland og Polen. De observerte over 50 ulike fuglearter, men de mest hyppig observerte artene var svarttrost (Turdus merula), ringdue (Columba palumbus), skjære (Pica pica), gråspurv (Passer domesticus) og kjøttmeis (Parus major), alle arter vi også kan forvente oss å se i et bybilde her i Norge.
Slik måler man hvor tolerante fugler er
Når man skal se hvor tolerant en fugl er på et potensielt rovdyr kan man bruke et mål som heter flight initiation distance, typisk forkortet til FID. Dette er et mål i meter på hvor langt unna en observatør er før fuglen flyr vekk. Da går en observatør rolig mot fuglen mens den ser på den, helt til den altså flyr. Så måler man avstanden mellom observatøren og der fuglen var før de fløy vekk.
Om fuglen har høy FID betyr det at den har lav risiko for toleranse, mens en lav FID betyr at den lar rovdyret komme nærme før den flyr vekk, og har dermed en høyere toleranse for risiko. Man ser her at hannfugler har lavere FID enn hunnfuglene, og dermed tåler risiko bedre.
Når forskerne skulle måle forskjeller mellom menn og kvinner som går mot fugler bruker de denne FID, og delte forskerne inn i par hvor det ikke var noen signifikant forskjell i verken høyde eller vekt mellom kjønnene. De med langt hår måtte skjule det, kvinnene deltok ikke under menstruasjon, de brukte omtrent like klær, og byttet på hvilket kjønn som var først ute med å gå mot fuglene. I praksis gjorde forskerne det så vanskelig som mulig for fuglene å se om de ble målt av kvinner eller menn for å unngå noen såkalte bias.
Likevel var det en tydelig forskjell, og alle fuglene av alle ulike arter i alle de fem europeiske landene (totalt 7 ulike byer) hadde høyere toleranse for risiko om det var en mann som gikk mot dem.
Gjennomsnittlig lot fuglene menn komme omtrent 1 meter nærmere enn kvinner før de fløy vekk.
Men hvorfor er fuglene mer tolerante for menn?
Det er ikke noe nytt at dyr reagerer ulike på menn og kvinner, men det er likevel to viktige spørsmål som vi rett og slett ikke aner svaret på når det gjelder hvorfor disse fuglene tillater menn å komme nærmere enn kvinner.
Først og fremst: Hvorfor får akkurat mennene komme nærmere? Hos andre dyr er trenden nemlig helt omvendt, og kvinner får typisk håndtere dyr som er roligere enn menn. Dette gir også mening med tanke på at mennesker tradisjonelt sett har vært en art som har jaktet på småfugler med kulturelle og fysiske forskjeller som har gjort at menn tradisjonelt har vært jegere mens kvinnene hadde andre roller.
Dette har vært bakgrunnen for hvorfor man antar at mange andre dyr er mer redde for menn enn kvinner, at de rett og slett har en evolusjonært tillært større frykt for menn. Men her ser vi akkurat det motsatte som vi ville forventet.
Det andre spørsmålet er: Hvordan vet fuglene at det er menn eller kvinner som går mot dem? Tilsvarende forsøk på andre typer dyr har brukt lukt som den trolige indikatoren, men det er neppe tilfellet for fugler. Ja, fugler har luktesans, men neppe god nok til at de kan skille menn og kvinner fra hverandre på en slik avstand.
Forskning har vist at noen arter har god luktesans, mens andre har veldig dårlig, men i akkurat denne studien viste alle artene samme tendens for å ha høyere risiko for menn. Husk også at forskerne gjorde alt de kunne for å minimere tegnene som kunne fortelle fuglene om de ble observert av menn eller kvinner, inkludert selv småtegn som gange.
Forskerne i studien har ikke noe tydelig svar på dette de heller, men spekulerer i at kvinner kanskje tradisjonelt har hatt mer ansvar for å jakte smådyr som fugler enn vi tidligere har trodd.
Og kanskje fordi ingen vet akkurat hvorfor det er slik, er denne studien så utrolig spennende. Her lærer vi noe helt nytt om naturen, og får dessuten et skikkelig overraskende resultat med på kjøpet. Om du hadde spurt hvem som helst før denne studien ble publisert ville de nesten garantert å gjettet at fuglene enten ikke hadde noen merkbar forskjell mellom kjønnene, eller at de hadde lavere toleranse for menn.
Kilder
Morelli, F., Benedetti, Y., Mikula, P., Blumstein, D. T., Díaz, M., Page, A., Tryjanowski, P., Nowak, M. K., Vincze, É., & Lövei, G. L. (2026). Sex matters: European urban birds flee approaching women sooner than approaching men. People and Nature, 8(2), 316–326. https://doi.org/10.1002/pan3.70226