Klimaendringer påvirker hele verden, men noen områder preges uproprsjonalt mye. En av disse områdene er Antarktis hvor både næringskjeder ødelegges og tidlig smelting av sjøis fører til problemer med hekking hos fugler.
Etter å ha gjennomgårr nye data har IUCN revurdert status for både den karakteristiske keiserpingvinen (Aptenodytes forsteri) og antarktisk pelssel (Arctocephalus gazella), og oppgradert dem begge til Truet (EN). Dette er opp fra Nær truet (NT) for keiserpingvinen, og faktisk Livskraftig (LC) for antarktisk pelssel!
Antarktisk pelssel har allerede opplevd et populasjonstap på 50 %, og er altså bare halvparten så mange i dag som de var i en måling fra 1994. Med denne utviklingen er ikke bestanden langt unna kollaps, som vi skal se nærmere på under.
Keiserpingvinen har ikke målinger fra samme periode, men tapte så mye som 10 % av den totale populasjonen i en tiårsperiode fra 2009 til 2018, uten at det er noen ting som indikerer at denne trenden skal snu.
Keiserpingvinens utfording
Den store utfordringer for keiserpingvinen er at den er helt avhengig av sjøis som er festet til kysten i hekkeperioden sin. Dette er et kjernehabitat for dem, og de oppholder seg på slik sjøis mens de bytter fjærdrakt og under hekkeperioden.
Klimaendringer har naturligvis påvirket denne sjøisen, og man ser at disse smelter og brytes opp fra kysten tidligere enn for bare noen tiår siden. Dette har direkte dødelige resultater for keiserpingvinen, og det har vært tilfeller hvor hele kolonier med unger har falt i sjøen og druknet lenge før de var klare til å svømme.
Dette har naturligvis en stor påvirkning på bestanden, og all data peker mot at sjøisen bare vil smelte tidligere og tidligere for hvert år som går, og dermed gi vanskeligere og vanskeligere forhold for disse pingvinene.
Prosjekteringer fra IUCN frykter at bestanden av keiserpingviner kommer til å være halvert sammenlignet med dagens bestand, innen 2080.
Antarktisk pelssel sine utfordringer
Det er sjeldent man ser arter går rett fra Livskraftig (LC) til Truet (EN) på Rødlista, men det er faktisk tilfellet med antarktisk pelssel. Den store utfordringen til den antarktiske pelsselen er mat; dette er en art som lever av krill, og igjen er klimaendringer synderen.
Etter hvert som havet blir varmere søker krill lenger ut mot havet for å få de riktige temperaturene. Dette gjør dem mindre tilgjengelig for pelsselen, og de sulter rett og slett ihjel. Fra deres ståsted er det komplett næringskjedekollaps, og det er spesielt unge seler som bukker under. Dødeligheten for seler under 1 år har skutt i været det siste tiåret, og man ser allerede at avlspopulasjonen er tydelig preget at eldre dyr.
Over tid kan dette bety skikkelig trøbbel for arten. Når individene som reproduserer seg dør av andre årsaker kan man tenke seg at det blir mange færre unger, som igjen kan bety at ennå færre av disse vokser opp til avlsdyktig alder. Her får vi rett og slett en slags forsterkende effekt, og det er ikke godt å si hvordan det skal gå med arten i fremtiden.