Det er en kjent sak at vi skal være forsiktige med flåtten, da bitt fra den kan gi både den fryktede virusinfeksjonen TBE/skogflåttencefalitt og ikke minst bakterieinfeksjonen borreliose. Mindre kjent er det at flått har sukkermolekylet alfa-gal i seg, og at en overføring av dette i verste fall kan gi deg en dødelig allergisk reaksjon hvis du spiser kjøtt i ettertid!
I denne artikkelen skal vi ta et dypdykk inn i dette sukkermolekylet alfa-gal, og se nærmere på hvordan et flåttbitt kan føre til at du blit allergisk mot å spise rødt kjøtt.
Alfa-gal finnes i nesten alle dyr
Alfa-gal, kjemisk skrevet som galaktose-alfa-1,3-galaktose, er et sukkermolekyl som faktisk finnes i cellene til de aller fleste pattedyr og en hel haug andre dyr, inkludert skogflåtten (Ixodes ricinus) vi har her i Norge. Mennesker og andre aper mangler derimot helt dette molekylet i kroppene våres. Likevel, det aller meste av rød kjøtt (altså kjøtt fra pattedyr), samt meiereprodukter inneholder rikelig med alfa-gal, og de fleste av oss får det i oss i store mengder jevnlig.
Det er ikke engang nødvendig å spise rød kjøtt eller meieriprodukter for å få i seg alfa-gal, da personer med allergi har reagert på å være med på grilling hvor røyken har vært rik nok på alfa-gal til å gi dem reaksjoner.
Normalt seg spiller det ingen rolle om vi får i oss alfa-gal-sukkermolekyler, men siden vi ikke selv har det i kroppen vår, regner kroppen det som et fremmedmolekyl, og kan utvikle antistoffer mot det. I praksis betyr det at kroppen kan utvikle en matallergi mot alfa-gal.
Vi kan heldigvis ikke få denne allergien ved å spise mat med alfa-gal, men når vi får flåttbitt kan sukkeret overføres fra flåttens bitt. Da kan den potensielt overføre alfa-gal rett inn i blodcellene dine, og da fyrer immunforsvaret opp på rekordtid!
Slik fungerer alfa-gal-allergien
Hvis man får overført alfa-gal-molekyler rett i blodet via et flåttbitt kan man altså oppleve at immunforsvaret utvkler et forsvar mot dette sukkermolekylet. Når den så oppdager alfa-gal i kroppen vil den skille ut IgE-antistoff som binder seg til mastceller som igjen binder seg til alfa-gal. Når de binder seg til alfa-gal nøytraliseres «faren», men samtidig utskilles histamin som gir allergisymptomer.
I motsetning til mange matallergier har alfa-gal-allergi en forsinket reaksjon, og mange blir først dårlige etter 5 til 7 timer etter at de har spist rødt kjøtt. Normalt sett får man utslett og vanlige allergiske reaksjoner, men i noen tilfeller er det dokumentert anafylytisk sjokk som har ført til dødsfall!
Det er jevnlig skrevet om allergien i medier, da historier om personer som dør etter å ha vært på grillfest naturligvis fenger lesere. I realiteten ser det ut som at personene spiser og koser seg, men får et dødelig anfall på kvelden eller i løpet av natten.
Akkurat som med andre matallergier kan anfallene behandles med Epipen eller tilsvarende injektorer, kombinert med en tur til nærmeste sykehus. Selve reaksjonen er fra kroppen sin side helt lik som de med nøtteallergi, hvor også kroppen utskiller disse IgE-antistoffene.
Alfa-gal-allergi er for øvrig en veldig spesiell allergi, da nesten alle matallergier kommer som følge av proteiner, og ikke karbohydrater som denne. Allergien er også relativt nylig oppdages, og det var først i 2009 at forskere forsto sammenhengen mellom flåttbitt og utvikling av allergien.
Alfa-gal-allergi er sjelden, og normalt ikke farlig
Nå har jeg jo fremstilt alfa-gal-allergi som en dødelig allergi, men realiteten er at det kun er i ekstreme tilfeller at den fører til dødsfall eller alvorlige reaksjoner. Normalt sett får man kløe og elveblest, og trolig har mengden mye å si på hvor alvorlig reaksjonen blir.
Om man får alfa-gal-allergi har man ikke noe annet valg enn å legge om kostholdet sitt. Rødt kjøtt og meieriprodukter må helt vekk, og man kan i praksis aldri spise dette igjen resten av livet. Heldigvis finnes det ikke alfa-gal i verken kjøtt fra fisk eller fugl, og heller ikke i skalldyr. Det er også utviklet genmodifiserte griser som ikke produserer alfa-gal, men disse er i utgangspunktet ikke tilgjengelig her i Norge.
Grillfester blir naturligvis plagsomme på grunn av alfa-gal i røyken, men nivået her er så lavt at man kun får allergiske reaksjoner, og er ikke noen livsfare.
Det finnes egne tester for å sjekke om man har alfa-gal-allergi, da man kan lete etter alfa-gal-IgE-antistoffer i blodet. Så om du mistenker allergien bør du definitivt ta turen til en lege og forklare situasjonen. Om du plutselig begynte å bli dårlig av å spise rødt kjøtt kort tid etter å ha blitt bitt av flått, er det absolutt en mulighet for alfa-gal-allergi.
Det er heller ikke kjent at man kan få alfa-gal-allergi fra andre kilder enn flått, og allergien er oppdaget i både Europa, Australia og Amerika, så det er ikke bundet til én spesifikk art med flått. Trolig kan alle flått som kan suge blod fra pattedyr spre allergien.
Akkurat som med TBE kan alfa-gal smitte nesten umiddelbart etter at flåtten biter deg, så det hjelper heller ikke å være rask med å plukke den vekk.