Innenfor biologien er en superart et uttrykk som kan brukes om en gruppe med minst to (eller flere) veldig nært beslektede arter med to ulike levesteder hvor de ikke reproduserer seg med hverandre naturlig.
Videre må artene være morfologiske ulike, noe som betyr at man ved å se på dem skal kunne skille de fra hverandre.
De må likevel kunne pare seg og få fruktbart avkom dersom de først møtes.
Superart er et begrep som sjeldent brukes i praksis, men som kan ha nytte i noen spesifikke studier og undersøkelser.
Eksempler på superarter
Asurmeis og blåmeis
Asurmeis og blåmeis er et klassisk eksempel på en superart. Blåmeisen finnes i Europa og deler av Afrika, mens asurmeisen finnes i kalde områder i Asia.
Disse to artene ser fysisk ulike ut, bor på to helt ulike steder, men kan fint finne på å danne par hvis de møtes (noe de kan gjøre da enkeltfugler kan vandre langt).
Om de først danner par kan de fint få fruktbart avkom. Disse ligner på en asurmeis som gjerne har noen trekk fra blåmeisen i fjærdrakten sin.
Brunbjørn og isbjørn
Brunbjørn og isbjørn er to ulike arter som ser tydelig forskjellig ut, men dersom de først kommer i kontakt kan de fint hybridisere seg og få fruktbart avkom.
Gentester har også vist at disse to artene med all sannsynlighet har møttes og hybridisert ved flere ulike anledninger tidligere gjennom historien.
Brunbjørn og isbjørn kan derfor regnes som et eksempel på superart siden det som skiller dem fra å leve som én art er geografisk avstand som begrenser møter, og utseende og atferd.
Underarter, superarter og andre kategorier for å skille dyr
Så hva er egentlig skillet mellom når dyr kategoriseres som underart kontra en superart? Brunbjørnen har jo en haug med underarter som alle kan få avkom sammen, så hvorfor er isbjørnen regnet som en egen art?
Svaret ligger ofte i at artsbegrepet er et menneskeskapt begrep som vi bruker for å prøve å forstå naturen. Men naturen og evolusjonen forholder seg ikke til disse harde grensene som vi mennesker har innført i ønske om å dele inn naturen, og i praksis er ting litt mer flytende i naturen enn i lærebøkene våre.
I praksis kan det være at en del arter og underarter hadde vært annerledes delt inn om de ble oppdages i dag, og tradisjon spiller fortsatt en stor rolle i hvorfor noen arter som bør skilles i flere arter fortsatt regnes som én, eller hvorfor noen superarter som kanskje burde være underarter av samme art fortsatt ikke regnes som én art.
Det skal også nevnes at begrepet superart nokså sjeldent brukes i biologien, og at underarter er et mye, mye mer brukt begrep som også har større frihet for hvordan arten kan deles inn. Her er det for eksempel ikke nødvendigvis strenge krav til morfologisk ulikhet på samme måte.